Den historiske restauranten Le Rocher de Cancale, som var et populært sted å spise østers på 1800-tallet, er et must.

Å dykke ned i historien til Le Rocher de Cancale er som å begi seg ut på en tidsreise i hjertet av Paris' kulinariske og kulturelle utvikling. Siden restauranten ble grunnlagt i 1804 av Alexis Belaine, har den blitt et symbolsk landemerke i rue Montorgueil, en bydel som historisk sett er knyttet til handelen med fersk fisk fra Normandie og Picardie. Le Rocher de Cancale, med sine spesialiteter som friterte østers eller østers servert "en coquille", ble raskt en viktig møteplass for det parisiske sosietetslivet etter teateret.

Visste du at det på 1800-tallet ble spist millioner avøsters hvert år i Paris? På den tiden ble det sagt at Paris slukte nesten 17 millioner av disse bløtdyrene i året, noe som bekreftet byens status som en by med raffinert smak. Det berømte Rocher de Cancale var et av de mest ettertraktede stedene. Navnet ga assosiasjoner til et ikonisk sted for hovedstadens gourmeter, selv om restauranten verken lå på en stein eller i Cancale, men i hjertet av Paris, i den pulserende bydelen Les Halles.

Restauranten har trukket til seg så berømte skikkelser som Alexandre Dumas, Théophile Gautier og Eugène Sue. Le Rocher de Cancale har også satt spor etter seg i litteraturen, og ble udødeliggjort av Balzac i La Comédie Humaine, der forfatteren selv spiste østers. Denne litterære berømmelsen har i stor grad bidratt til å gjøre stedet til en viktig del av Paris' gastronomiske, kulturelle og historiske arv, i den grad at det ble fredet som historisk monument i 1997.

Laurent Grimod de La Reynière, en kjent gastronomisk kritiker på den tiden, arrangerte sine berømte "Caveau-middager" her, der et utvalgt dommerpanel smakte og vurderte restauratørenes retter. Det var her "sole normande " ble skapt av kokken Langlais i 1837.

Den første "Au Rocher de Cancale" så dagens lys i 1804 i rue Montorgueil 59. Restauranten utnyttet den strategiske beliggenheten, en pulserende handelsplass og et privilegert møtested for østersoppdrettere. I slutten av det første keiserdømmet solgte Balaine, den opprinnelige eieren, Rocher de Cancale til en mann ved navn Borel, som gikk konkurs i 1846. Etter en kort periode med stengning og ett års opphold i rue Richelieu, gjenoppstod restauranten fra asken, men denne gangen på den andre siden av gaten, overfor det opprinnelige stedet. Det er det nåværende stedet, 78 rue Richelieu, som du nå kan se.

• Les også
• De eldste restaurantene i Paris, historiske og legendariske spisesteder
• Monument, kafé, restaurant, bro ... Vil du oppdage de eldste stedene i Paris?
• De eldste tesalongene og konditoriene i Paris

Restaurantens fasade, som er restaurert i en elegant pastellblå farge med utskårne treverk i Louis XVI-stil, og freskomaleriene av Gavarni innvendig, vitner om stedets kunstneriske og gastronomiske arv. Alle disse elementene bidrar til å skape en unik atmosfære.

Det unike ved Le Rocher de Cancale ligger ikke bare i de historiske omgivelsene, men også i det kulinariske tilbudet. Menyen på Le Rocher de Cancale gjenspeiler denne tradisjonen, samtidig som den er tilpasset dagens smak. Forretter som ravioles de Royan eller escargots de Bourgogne er en hyllest til lokale råvarer og det franske kjøkkenets finesse. Hovedrettene, som stekt torsk eller entrecôte med Roquefortsaus, er tilberedt med omhu og med kulinariske teknikker som er nedarvet fra århundrer tilbake. Dessertene, fra bourbon-vanilje crème brulée til sjokolade mi-cuit, avslutter måltidet med tradisjonell sødme.

Å besøke Au Rocher de Cancale er kort sagt å oppleve en levende del av den parisiske historien samtidig som man koser seg på tallerkenen. Det er å sette seg ned der generasjoner av gourmeter har feiret livet, smakt god mat og deltatt i utviklingen av en rik og variert kulinarisk tradisjon. Vi inviterer alle til å krysse terskelen til dette historiske stedet, suge til seg den historiske atmosfæren og nyte hver enkelt rett som et kapittel i en parisisk kulinarisk fortelling.

Rue Montorgueil huser også andre historiske steder som Stohrer-konditoriet, det tidligere Café Biard, som nå huser Jeffrey Cagnes' konditori, og restauranten Escargot d'Or , som vi inviterer deg til å oppdage.

Les også:

L'Escargot Montorgueil, den parisiske institusjonen som fortsatt begeistrer 200 år senere.
L'Escargot Montorgueil, som ligger i bydelen Halles i Paris, hyller bourgognesneglene med originale oppskrifter og briljant utførelse av de store klassikerne i fransk gastronomi. [Les mer]

Visste du det? Hva er historien bak Au Planteur-fasaden i Paris som skaper så mye debatt?
Oppdag Au Planteur-fasaden i bydelen Montorgueil i Paris, som har vært fredet siden 1984. Denne koloniale fasaden og fresken i 10-12 rue des Petits-Carreaux i 2. arrondissement er fortsatt gjenstand for mye debatt, og vi vil fortelle deg alt om den. [Les mer]

Stohrer, det eldste konditoriet i Paris som fortsatt er i drift
Stohrer, det eldste konditoriet i Paris som fortsatt er i drift, har servert deilige kreasjoner siden 1730. Denne institusjonen ligger i 51 rue Montorgueil i Paris' 2. arrondissement og er åpen hele året. [Les mer]

Jeffrey Cagnes konditori, rue Montorgueil, Paris
Jeffrey Cagnes inntar rue Montorgueil! Hvis du er glad i søtt, salt eller sjokolade, er det nå på tide å oppdage den emblematiske kokkens konditori i Paris' 2. arrondissement, et steinkast fra Les Halles. [Les mer]

Kilder :

• Dominique Leborgne, Guide du promeneur 2e arrondissement, Paris, Parigramme, 1995.
• Rodolphe Trouilleux, Paris secret et insolite, Parigramme.
• Jean-Marie Pérouse de Montclos (red.), Le guide du patrimoine Paris, Hachette.
• Matthieu Aussudre, "Le Rocher de Cancale, lieu symbolique du nouveau discours gourmand", Revue Le Gastronome.
• Wikipedia