Hva om vi fortalte deg at hovedstaden ble reddet fra hunernes invasjon av en kvinne ved navn Geneviève, og det uten å kjempe imot? Mindre kjent enn Jeanne d'Arc, men like karismatisk, fortjener Paris' skytshelgen sin plass i panteonet av store historiske skikkelser, bokstavelig talt, siden Pantheon nå ligger på Montagne Sainte-Geneviève, på stedet der det tidligere klosteret som var viet til henne, lå.
Forestill deg Paris på 500-tallet. I 451 ankom Attila huneren til Lutetia langveisfra, en veritabel plage som ødela alt på sin vei og spredte terror overalt. Da ryktene spredte seg om at han nærmet seg, ble pariserne redde og ville flykte til Orléans, men Geneviève, en from ung kvinne som knapt var i trettiårene, oppfordret folkemengden til å be og ikke forlate byen, i visshet om at byen, som ennå ikke var hovedstad, ville bli spart. Til slutt, enten det var et mirakel eller en tilfeldighet, endret Attila retning og gikk forbi Lutetia med kurs mot Orléans.
Geneviève ble dermed en sann heltinne og åndelig skikkelse i hovedstaden. Hun organiserte matkonvoier under hungersnød og gikk i forbønn hos de frankiske kongene for å hjelpe de fattigste, særlig de første kristne herskerne i Frankerriket, Chlodvig og Klothilde. Da hun døde i 502, ble hun begravet på høyden som senere skulle bære hennes navn: Montagne Sainte-Geneviève.
I dag lever Sainte-Genenièves sjel videre i mange deler av hovedstaden, men sporene etter henne kan først og fremst spores i det femte arrondissementet, særlig ikirken Saint-Étienne-du-Mont, der sarkofagen hennes fortsatt kan sees, selv om relikviene hennes forsvant under revolusjonen. Selv om kulten av henne ikke lenger er like populær som den en gang var, arrangerer bispedømmet hvert år en prosesjon til hennes ære mellom Nanterre, der hun ble født, og Paris.
En beskjeden skikkelse, og likevel er det delvis takket være henne at Lysets by ikke sank ned i mørket på den tiden. Hvem vet hva som ville ha skjedd hvis det hadde skjedd?
