Klokken 19:30 forlater et ekstratog Strasbourg jernbanestasjon, dagens Est-stasjon i Paris, den 4. oktober 1883. Om bord setter journalister, jernbaneansvarlige og personligheter kurs mot Konstantinopel for den offisielle inaugurajonsreisen på 3100km med Express d’Orient, den reisen historien snart vil kjenne som Orientekspressen.
En presisering må gjøres likevel: denne 4. oktober er ikke den første kommersielle togavgangen (et første Express d’Orient hadde allerede forlatt Paris 5. juni 1883) men den offisielle invigningsreisen som var laget for å demonstrere at man nå kan krysse store deler av kontinentet raskt, uten å gå på kompromiss med komforten. Navnet "Orient-Express" vil derimot først slå rot i 1891.




På 1860-tallet oppdaget den belgiske Georges Nagelmackers i USA de sovevogner som ble brukt på lange reiser, og han forestilte seg en tilpasning til det europeiske jernbanenettet. Hans ambisjon gikk raskt utover selve køya: han ønsket å skape internasjonale tog som tilbyr innkvartering, servering og om bord-tjenester, i stand til å krysse grenser til tross for et mylder av nasjonale selskaper. I 1876 grunnla han derfor i Brussel Compagnie internationale des wagons-lits.
Fra 1873 lar Nagelmackers liggvogner gå på linjer som går fra hovedstaden til Strasbourg og Frankfurt. I oktober 1882 tester selskapet også et luksustog mellom Paris og Wien: 4 liggvogner, en restaurantvogn og 2 godsvogner knytter de to byene sammen på under 28 timer. Erfaringen viser den belgiske entreprenøren at det er mulig å gå mye lenger!




Det gjenstår å få samme tjeneste til å sirkulere gjennom en fragmentert Europa mellom togoperatører, myndigheter og grenser. En avtale signert i mars 1883 organiserer til slutt "Orientekspressen" mellom Paris og Giurgevo, i dag Giurgiu, Romania. Det egentlige kunststykket er diplomatisk og logistisk, ettersom man må koordinere jernbanenettverk i flere land.
Kvelden den 4. oktober tiltrakk åpningen en en elegant folkemengde langs de parisiske kaiene. SNCF-arkivene registrerer 24 gjester, hvorav to kvinner, blant dem Nagelmackers, jernbaneansvarlige, embetsmenn og flere franske og utenlandske journalister.




Blant dem finner man forfatteren og journalisten Edmond About, som senere ble medlem av Académie française. Nagelmackers hadde fullt innsyn i fordelen av å få pressefolk om bord som kunne formidle eventyret. Edmond About vil dermed utgi Fra Pontoise til Stamboul, i 1884, mens Times-korrespondenten Henri Opper de Blowitz også vil levere sin beretning.
1883-turen skiller seg betydelig fra bildet vi i dag har av Orientekspressen. Fra Paris tar toget seg videre gjennom Strasbourg, München, Wien, Budapest og Bukarest, før det når Giurgiu ved Donau. Reisende krysser deretter elven med båt for å komme til Bulgaria, tar et nytt tog videre til Varna ved Svartehavet, og går om bord i en dampbåt for å nå Konstantinopel. «Paris-Konstantinopel» er med andre ord i realiteten en nøye organisert rekkefølge av tog og båter.
Det må vente helt til 1889 før ferdigstillelsen av infrastrukturen gjør det mulig å etablere forbindelsen til Konstantinopel helt med tog. Turen går da blant annet via Belgrad og Sofia og kan gjennomføres på under 68 timer.




Mens lange europeiske reiser hittil måtte innebære ubehagelige netter og måltider ved stoppesteder, gjør Nagelmackers selve reisen til en opplevelse: man sover, man spiser og man krysser flere land i et miljø som er tenkt som et ekte rullende hotell. Dessuten er den første reisen bevisst luksuriøs!
Stegene gir opphav til mottakelser og banketter, særlig i Romania. Etter å ha nådd Konstantinopel, oppholdt delegasjonen seg flere dager før de fortsatte reisen tilbake til Paris. Toget vender tilbake til hovedstaden den 16. oktober kl. 06.00, mindre enn to uker etter avreise.
Men Orientekspressen som senere skulle inspirere kriminalromaner, spionfortellinger og det visuelle bildet av Art Deco, er fortsatt et stykke unna. De berømte mørkeblå vognene, scenografien til René Prou og glasspanelene til René Lalique vil først ankomme på 1920-tallet!
For å gå videre:
Østbanestasjonen, historien om stasjonen som åpnet Paris mot Østen
Porten til Alsace, Lorraine, Tyskland og Sentral-Europa, Gare de l'Est har sett millioner av reisende dra av sted, men også soldater, i de mørkeste øyeblikkene i Frankrikes historie. [Les mer]
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
Datoer og timeplaner
Den 4. oktober 2026
Plass
Gare de l'Est
Rue du 8 Mai 1945
75010 Paris 10
Ruteplanlegger
tilgjengelighet



Østbanestasjonen, historien om stasjonen som åpnet Paris mot Østen














