Dagens historiske notis i Paris 5. oktober: Det vakre kinoet Le Louxor reddet fra riving.

Den 5. oktober 1981 ble fasadene og takene ved Louxor innskrevet som historiske monumenter. En avgjørende beskyttelse som vil forhindre at dette fantastiske egyptiske palasset ved krysset Barbès forsvinner.

På runde 60-årsdagen får le Louxor den beskyttelsen som vil hindre at den forsvinner, den 5. oktober 1981. Ved et vedtak fra Kulturdepartementet blir fasadene og takene til kinoen innskrevet i tilleggsinventaret av Monuments historiques. Bygningen er ikke forlatt ennå og fortsetter faktisk å vise filmer i to år til, men fremtiden er allerede så usikker at dette tiltaket blir avgjørende.

Le Louxor ble åpnet den 6. oktober 1921, nøyaktig 60 år tidligere, nesten på dagen. I hjørnet mellom Boulevard Magenta og Boulevard de la Chapelle skiller bygningen seg ut fra naboabygningene. Dens arkitekt, Henri Zipcy, tegner for forretningsmannen Henry Silberberg en sal spesielt beregnet for kino, ennå langt fra normen tidlig på 1920-tallet. Nærmere 1200 tilskuere kan da ta plass i dette "Kinoens palass".

Éphéméride du 5 octobre à Paris : Le magnifique cinéma Le Louxor est sauvé de la destruction — Le Louxor-Pathé au début des années 1930, à l’angle des boulevards Magenta et de la Chapelle. Copyright : Pumain — CC BY-SA 3.0.

Fargerike mosaikker, skarabéer, kobraer, lotus, papyrus og vingede skiver forvandler den parisiske bygningen til et fantasifullt tempel for Det gamle Egypt. Mosaikkene er laget av firmaet Gentil og Bourdet, mens Amédée Tiberti står for store deler av det egyptisk-inspirerte interiøret.

En presisering lar seg gjøre: Dette scenografiet har ingenting med funnet av Tutankhamons grav å gjøre, som først fant sted i november 1922 – mer enn ett år etter at kinoen åpnet! Louxor-hallen tilhører faktisk en allerede gammel europeisk egyptomania, som det arkeologiske funnet senere bidro til å forsterke.

Prosjektet starter imidlertid dårlig for utbyggeren. Silberberg går konkurs og dør allerede i november 1921, bare noen få uker etter åpningen. Kinoen skifter eiere i 1922, og havner senere under ledelsen til Pathé-gruppen mot slutten av 1920-årene. Med innføringen av lyd blir salen modernisert, og deler av den opprinnelige innredningen forsvinner under nye ombygginger. Fassaden beholder derimot store deler av sitt spektakulære egyptiske dekoruttrykk.

I flere ti-år forblir Louxor et folkekino i Barbès-området. Aktuelt, dokumentarer, musikalske innslag, underholdning (sangere, akrobater og jonglører)… Kinoforestillinger fra 1920-tallet kunne av og til vare mer enn tre timer! Etter krigen, slik som mange store nabolagslokaler, måtte stedet imidlertid tåle en gradvis nedgang i publikumstall og konkurransen fra nye fritidsaktiviteter.

Fra 1970-årene skiller dens programering seg ut ved blant annet å ta inn egyptiske, arabiske og indiske filmer, som appellerte til en del av bydelens publikum. Denne spesialiseringen gir Louxor en særegen identitet, men den er ikke nok til å snu de økonomiske utfordringene. På begynnelsen av 1980-tallet, mens mange store kinoer i Paris blir omgjort, delt eller revet, blir Louxors skjebne bekymringsfull.

Det er i denne konteksten at vedtaket av 5. oktober 1981 slår til. Mobiliseringen blant kulturarvsforkjempere, blant dem Francis Lacloche og foreningen Eldorado hans, samt egyptologene Jean Leclant og Jean-Marcel Humbert, bidrar til å få bygningens arkitektoniske verdi anerkjent. Le Louxor blir beskyttet samtidig som flere andre parisiske scener, inkludert Rex, Eldorado og Cigale.

Beskyttelsen er likevel delvis : juridisk sett er det fasadene og takene som er registrert. Den hindrer dermed verken nedleggelsen av kinoen eller de innvendige ombyggingene. Den gjør derimot langt vanskeligere å få bygningen til å forsvinne helt. Beviset kommer noen år senere: en rivningstillatelse blir avslått i 1985. Uten vedtaket fra 1981 kunne Barbès-krysset derfor ha mistet sitt overraskende egyptiske palass!

Kinoen legger ned driften ved utgangen av 1983. Bygningen får dermed et annet liv, langt mindre kinoaktig: først La Dérobade, en antillisk diskotek, deretter Megatown, en stor gay-disko. Etter mislykkede ombruker blir Louxor stengt og gradvis forlatt mot slutten av 1980-tallet. Den vernede fasaden er fortsatt til stede, men bak den forfaller bygningen. En ny kamp begynner derfor.

Nabolagsorganisasjoner og forsvarere av kulturarv krever kinoens tilbakekomst. Etter flere år med mobilisering kjøper byens Paris Louxor i juli 2003. Kulturarvstudier blir igangsatt, og deretter et rehabiliteringsprosjekt tildes arkitekt Philippe Pumain. Arbeidet har spesielt som mål å gjenoppleve ånden i dekorene fra 1921 samtidig som tre saler tilpasses en moderne drift.

Den 17. april 2013, nesten 30 år etter at den ble stengt som kino, tar Louxor imot publikum igjen. Den store salen bærer i dag navnet til den egyptiske filmregissøren Youssef Chahine, mens de renoverte fasadene fortsatt preger krysset ved Barbès med kobraer, lotus og mozaikker!

For å gå videre:

Le Louxor - Palais du Cinéma: et tempel for den 7. kunsten i unike omgivelser
Le Louxor cinéma, som ble renovert og innviet i 2013, skinner midt i Paris' 10. arrondissement med sin atypiske arkitektur og er fredet som et historisk monument. [Les mer]

Ting å gjøre i bydelene Goutte d'Or, La Chapelle og Barbès-Rochechouart: Ideer til utflukter og steder å besøke
Nabolagene Goutte d'Or og Chapelle, i likhet med Barbès-Rochechouart, har et dårlig rykte. Men de har mange flotte steder og aktiviteter å by på, så her er noen tips for det 9. og 18. arrondissement i Paris! [Les mer]

Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.