Tosca av Puccini på Opéra Bastille: et lyrisk drama om kjærlighet og makt

På Opera Bastille settes Giacomo Puccinis Tosca opp igjen i regi av Pierre Audi, fra 12. mars til 18. april 2026. Dette ikoniske verket drar oss inn i et moralsk dilemma mot en bakgrunn av politiske spenninger i Roma i 1800.

Trusler, totalitært maktmisbruk og en forbudt lidenskap... Tosca, opera i tre akter av Giacomo Puccini, vises nå på Opera Bastille fra 12. mars til 18. april 2026. Siden premieren i Roma i 1900 har dette ikonet innen operarepertoaret blitt framført i utallige varianter, og her er den satt opp under regi av Pierre Audi. Handlingen utspiller seg i Roma rundt år 1800 og følger den talentfulle sangerinnen Floria Tosca, som står overfor et moralsk og politisk dilemma når hennes kjæreste, maleren Mario Cavaradossi, trues av politisjefen Scarpia. Mellom lidenskap, maktmisbruk og en turbulent politisk situasjon, er Tosca et stykke med en stram dramaturgi der hvert valg får uunngåelige konsekvenser.

Inspirert av et skuespill av Victorien Sardou, bygger librettoen til Tosca på en intens konflikt hvor republikanske idealer står mot en monarkisk makt som støttes av kirken. Giacomo Puccini skaper en musikkscore der spenningen merkes allerede i de første tonene, med en tett og uttrykksfull orkesterbehandling. Operaen veksler mellom intime scenarier og dramatiske konfrontasjoner, samtidig som den legger vekt på karakterenes følelser, særlig gjennom de berømte ariene som har blitt symboler for verket.

Tosca : l'opéra de Puccini à l'Opéra Bastille — ©Vincent Pontet/Opéra national de Paris

En scenisk fremføring preget av maktens tyngde

Regi- og scenografien til Pierre Audi, som allerede er velkjent for det parisiske publikum, kjennetegnes av en stor kryss som dominerer scenen. Dette visuelle elementet former rommet og minner om den kontinuerlige tilstedeværelsen av den religiøse institusjonen i skjebnen til hovedpersonene. Kirken framstilles her som en makt som er tett knyttet til politikken, og som bidrar til å undertrykke individene. Dette scenografiske valget tilfører en symbolsak tolkning av forestillingen, uten å endre den opprinnelige fortellerstrukturen.

Med respekt for tradisjonen legger denne produksjonen ved Opéra Bastille vekt på dramatisk tydelighet og de historiske og politiske temaene som preger Puccinis opera.