Vintertidsendringen i 2025 tegner til å bli spesiell, og vil sannsynligvis komme som en overraskelse for mange. Natt mellom lørdag 25. og søndag 26. oktober 2025, klokken tre om natten, må vi stille klokka en time tilbake til klokken to. Hvis du synes dette er tidligere enn vanlig, er det ikke et inntrykk: Vi har ikke stilt klokka så tidlig siden 2014. En liten kalenderbesynderlighet som fortjener noen forklaringer.
Hvert år er ritualet det samme. Vi stiller klokkene tilbake, får en dyrebar times søvn (noe som er flott for late søndagsmorgener) og opplever at kveldene blir mørkere tidligere på dagen. Noen elsker denne ekstra timen med søvn, mens andre er mye mindre begeistret, vel vitende om at det vil bli mørkt lenge før dagen er omme. Men i år vil de mer observante blant oss ha lagt merke til at datoen kommer litt tidligere enn vanlig. I 2022 skjedde overgangen til vintertid natten mellom 29. og 30. oktober. I 2023 var det 28. oktober, og i 2024 var det 26. oktober. I år skjer overgangen 26. oktober, og neste år vil den skje allerede 24. oktober 2026.
Det er ikke noe mystisk med denne tidsforskjellen. Tidsendringen finner sted hvert år den siste helgen i oktober, nærmere bestemt natt mellom lørdag og søndag. Siden 1998 har denne datoen vært regulert av et EU-direktiv, som harmoniserer klokkeslettene i alle EUs medlemsland. Sommertid er den siste søndagen i mars, mens vintertid er den siste søndagen i oktober.
I år faller denne siste søndagen rett og slett tidligere i måneden. Det er ikke noe som har endret seg i det europeiske regelverket, det er bare det at kalenderen spiller oss et puss. Resultatet er at vi ikke har like mange dager med vinter- og sommertid hvert år. I 2025 vil vi ha vintertid frem til søndag 29. mars 2026, dagen vi går tilbake til sommertid. Det er nøyaktig 154 dager før vi igjen kan nyte de solfylte kveldene vi elsker så høyt.
Hvis du lurer på hvor denne vanen med å fikle med klokkene våre to ganger i året kommer fra, må du gå tilbake til oljekrisen i 1973-1974. På den tiden var målet klart: Vi skulle spare energi ved å tilpasse aktivitetstidene våre så tett som mulig til sollysets timer. Ved å begrense bruken av kunstig belysning håpet man å redusere strømforbruket. I 1976 innførte Frankrike offisielt tidsomstillingen.
På 1980-tallet ble systemet utvidet til hele Europa, før datoene ble harmonisert innenfor EU i 1998. I dag bytter alle de 27 medlemslandene tid samtidig, på samme dag og til samme klokkeslett. Dette er en måte å lette handelen på og unngå forstyrrelser i transport og telekommunikasjon.
I Paris og Île-de-France-regionen, som ellers på det franske fastlandet, har dette ritualet vært en del av landskapet i nesten 50 år. I de oversjøiske territoriene, med unntak av Saint-Pierre-et-Miquelon, er det imidlertid ingen tidsomstilling. Heldig for dem, kan man si.
Det er sjøormen som jevnlig kommer i forgrunnen. I mars 2019 stemte EU-parlamentarikerne for å avskaffe sesongendringen, med planlagt implementering i 2021. Hvert medlemsland ville ha kunnet velge mellom sommertid eller permanent vintertid. Men helsekrisen Covid-19 satte en stopper for arbeidet, og prosjektet forble en død bokstav.
Siden da har det egentlig ikke skjedd noe. Saken har vært blokkert i Rådet for Den europeiske union siden desember 2019. Diskusjonene om energi, koordinering mellom landene og konsekvensene for folkehelsen fortsetter, men det er ikke tatt noen konkret beslutning. I mellomtiden fortsetter vi å bytte mellom sommer- og vintertid, to ganger i året. Kanskje vi en dag kommer til å bytte, men inntil videre må vi bare venne oss til det.
Hvis du er en av dem som får panikk ved tanken på å glemme å endre klokkeslettet, trenger du ikke bekymre deg. De fleste av våre tilkoblede enheter - smarttelefoner, datamaskiner og andre nettbrett - sørger for å oppdatere tiden automatisk. På den annen side må vi tenke på å justere klokker, vekkerklokker, veggklokker og andre ikke-tilkoblede enheter manuelt.
Konkret vil det si at natt mellom lørdag 25. og søndag 26. oktober 2025 vil klokken være to om natten. Vi vinner altså en times søvn, noe som ikke er ubetydelig for dem som liker å krype under dyna søndag morgen. Den gode nyheten er at du får sove en time ekstra. Men denne ekstra timen betyr også kortere kvelder. Natten vil falle tidligere, og vi må venne oss til å se solen gå ned lenge før dagen er slutt. Noen er glade for å få en times ekstra søvn, mens andre er mindre begeistret når de vet at detblir mørkt allerede kl. 18.00.
For dem som jobber nattskift, særlig i helse-, sikkerhets- og transportsektoren, har tidsendringen praktiske konsekvenser. Ansatte som jobber om natten, jobber en time ekstra, noe som må betales eller kompenseres i henhold til tariffavtaler.
Tidsendringen er ikke ubetydelig for kroppen vår. Den biologiske klokken vår, som fungerer etter en 24-timers rytme basert på vekslingen mellom dag og natt, må tilpasse seg tidsforskjellen. Denne tilpasningen tar vanligvis mellom tre og syv dager, og i løpet av denne tiden kan vi føle oss trøtte, irritable eller ha problemer med å sove.
Det finnes noen enkle tips for å gjøre overgangen lettere. I dagene før overgangen kan du prøve å endre leggetiden gradvis i 15-minutters intervaller. Du kan også utnytte det naturlige lyset i løpet av dagen, selv på overskyede dager. En spasertur i en park i Paris (alltid en god idé) kan hjelpe kroppen med å justere den indre klokken.
Når det gjelder kostholdet, er det best å spise lette måltider om kvelden og unngå sentralstimulerende midler som kaffe og alkohol etter kl. 16.00. Noen synes også det er nyttig å ta kosttilskudd, for eksempel melatonin for å hjelpe dem med å sovne, eller D-vitamin for å kompensere for mangelen på vinterlys.
Kort sagt, vintertidsendringen i 2025 kommer tidligere i år, men det er ingen grunn til panikk. Det er rett og slett kalenderen som spiller oss et puss. Natten mellom 25. og 26. oktober stiller vi klokkene en time tilbake, får en times ekstra søvn (jippi for noen, ikke så mye for andre som får det tidligere mørkt), og tilpasser oss gradvis til de kortere dagene. Og hvem vet, kanskje vil denne vanen forsvinne for godt om noen år, hvis Europa endelig bestemmer seg for å løse problemet.
Anbefalt alder
For alle
