Paris Centre er Paris slik postkortene viser, med monumenter man tror man kjenner utenat, men også gater, steder og vaner som ofte glipper ved første øyekast. Hvem er vel bedre til å snakke om det enn byens ordfører, Ariel Weil? Nyvalgt, avslører lederen sine oppdagelser, sine favoritter og sine anbefalinger. En kort oversikt over arrangementene i Paris Centre i selskap med bystyrelederen, i dette nabolaget med flere identiteter.Frisk gjenvalgt, avslører han sine oppdagelser, sine hjertefavoritter og sine anbefalinger.
For å bli bedre kjent med deg, kan du introdusere deg selv for leserne våre?
Utdannet økonom med lang fartstid i privat sektor og innen undervisning — blant annet ved Sciences Po, HEC og i USA — jeg var kortvarig parlamentarisk assistent, men jeg sluttet raskt. Jeg har alltid ment at man må ha bodd, lært og arbeidet andre steder før man tar på seg offentlige verv.
Jeg er fortsatt en langvarig innbygger i sentrum av Paris, og i dag er jeg ordfører der. Jeg ønsker en svært konkret tilknytning til området, uten å sitte inne på kontoret: møter på kafeer, tid ute i gatene, i butikkene og på plassene; slik forstår man virkelig en by. Jeg liker ideen om å være en nærværende ordfører, forankret i nabolaget, som går, sykler og har en direkte kontakt med innbyggerne.
Jeg synes åpne kontortimer er kjedelige, så en gang i måneden inviterer jeg innbyggerne til en kopp kaffe og croissant for å snakke i to timer om alle temaer, ofte sammen med en lokal gjest.
Hva slags kulturopplevelser setter du pris på i fritiden?
Jeg har ganske varierte smakspreferanser. En stor del av min kulturelle tilknytning henger sammen med mine oppgaver, midt i et område med enestående rikdom, mellom Louvre, Notre-Dame, Centre Pompidou, gallerier og teatre. Jeg tar også turen innom kirker, for arkitekturen like mye som for verkene de huser: Delacroix, Tintoretto, Keith Haring ved Saint-Eustache... Vi glemmer ofte at i Paris, spesielt sentrum, utgjør disse stedene et stort museum.
Med min datter, som er svært engasjert i scenekunsten, går jeg for å se musikaler, i Paris så vel som i London. Vi så nylig La Cage aux Folles, 42nd Street, Les Misérables. Jeg liker kinoen, spesielt Grand Rex, og stemningen rundt forpremierer av manga som Sword Art Online og Demon Slayer. Det er en ekte iver rundt cosplay (jeg har selv hatt på meg en kappe til premieren på Demon Slayer!) og en kollektiv glede som er ganske sjelden. Til slutt setter jeg pris på stand-up, jeg har hatt muligheten til å se artister som Rosa Bursztein, Alison Wheeler, Paul Mirabel eller Louis C.K.
Hvilket arrangement anbefaler du spesielt for våre lesere?
Jeg foretrekker heller mindre kjente arrangementer framfor de store, helt nødvendige høydepunktene. På rådhuset har vi et lokalt program, ofte gratis, som gjør det mulig å oppdage artister og mer diskrete formater, som fotoutstillinger. For øyeblikket viser rådhusets program en utstilling fra verkstedet til kunstnerne i eksil.
Hver tirsdag kveld arrangeres konserter og kunstneriske arrangementer i festsalen (og torsdag kveld i et annet kommunalt lokale), med unge artister, band, kor, foreninger eller elever fra konservatoriet som ellers ikke ville hatt muligheten til å få en ekte scene.
Jeg anbefaler også Foulées de Paris Centre, et løp som passer hele familien, i menneskelig målestokk, som vi har gjenåpnet. Det er ikke ment som en ren prestasjonskonkurranse, men som en nytelse av å løpe sammen, med barnevennlige distanser, tilgjengelige ruter og familierelaterte stafetter.
Hvordan ville du beskrive bydelene dine for noen som ikke kjenner dem? Hva er det dere har som man ikke finner andre steder, og som gjør deg mest stolt?
Det er en levende kulturarv, et av verdens mest kjente steder—og samtidig ofte misforstått. Alle tenker på Louvre, Notre-Dame, på place des Vosges, Centre Pompidou, men det jeg fascineres av, er det som ligger ved siden av: små museer, skjulte hager, private herskapshus, kulturelle møteplasser, gatene hvis historie man ikke aner.
Det som gjør meg mest stolt, er denne overlappingen av historiske lag, kulturer, arv og samtidsliv. Muligheten til å gå fra et storslagent monument til en ukjent hage, fra en synagoge til en kirke, fra en uigur-restaurant til en historisk kafé, fra et lite kjent museum til et sted der barna spiller fotball. Det er denne tettheten og mangfoldet som utgjør sjelen til Paris Centre.
Jeg er svært opptatt av kulturarvens kantsoner: små museer som Cognacq-Jay, Maison Victor Hugo, hagene som square Léopold-Achille (for hvilket det finnes et prosjekt om fusjon med jardins du Musée Picasso) eller enda mer uventede ruter og steder, som det eldste Chinatown-området i Paris rundt Place Pan Yuliang, Tango, dette mytiske LGBT-klubben som byen kjøpte opp da den var i ferd med å forsvinne. Alt dette utgjør en by man aldri helt lærer å kjenne.
Hvilke gratis eller rimelige aktiviteter anbefaler dere for familier eller ungdom?
Den beste, gratis utflukten er selve offentlige rommet! Kaiene langs Seinen har blitt virkelige steder for spasering og pust i bakken, de små hagene som Ginette-Kolinka-hagen, Anne Frank-hagen (Anne Frank-hagen), Rosiers-Joseph-Migneret-hagen og den ved Richelieu-området til BNF tegnet om av Gilles Clément. Også plassene følger med, som Place des Petits Pères eller Place des Victoires.
Å gå inn i en kirke, åpne døren til et vernet bygg, vandre rundt i Marais eller i Sentier uten en fastlagt rute... Så mange spontane opplevelser! Og så hele kommunens gratis program: utstillinger, konserter på tirsdagskvelden, loppemarkeder, familiearrangementer og andre lokale kulturarrangementer.
Hvilke er de tre viktigste aktørene (barer og kaféer, idretts- og kulturforeninger, tredje-steder) som dere anser som essensielle for det lokale aktivitetslivet?
Jeg vil trekke fram tre samvirkekaféer som er livets sted, solidaritet og lokalt engasjement. Det første er Le Troisième Café ved marché des Enfants-Rouges: et sted som er svært sjarmerende, drevet av frivillighet, med prinsippet om utpekte måltider (utsettede måltider). Her spiser man godt, og til en lav pris, og innbyggerne som ikke har midler, kan finne en form for velkomst.
Det andre er en kafé i François-Miron-gata kjent under navnet «Quatrième Café». Også her kan man spise til svært lave priser, eller gratis avhengig av situasjonen. Dette er et godt eksempel på omdannelse av et lokale (det er det tidligere lokalene til Sosialistpartiet) til et nyttig, tilgjengelig og levende sted.
Den tredje er Notre Café Marais, i den ombygde Caserne des Minimes. Jeg elsker dette stedet fordi det samler mange av de ideene jeg forsvarer: et verneverdig område som er rehabilitert, et kafé drevet som en forening, et miljø som blander håndverkere, boliger, tjenester, barnehage, hage, og ikke minst en direkte kobling til et nærliggende medisinsk-pedagogisk institutt som gir unge autister jobb og opplæring der. Man spiser godt, stedet er fantastisk, og det menneskelige prosjektet er bemerkelsesverdig.
Hva er den beste ruten for å oppleve Paris sentrum?
Jeg anbefaler faktisk å ikke legge opp et stramt program. Ideelt sett bør man ha to eller tre mål i bakhodet, og så godta å gå seg vill i de små gatene i Marais og Sentier ved å følge instinktet. Jeg vil anbefale å ta seg gjennom sentrum av Paris fra ende til annen, og krysse lagene av historie som omgir byen (Philippe Auguste-muren, Karl V-muren). Faktum er at Paris ble bygd inn fra innsiden og ut, og dette leses i gatene, i utformingene, i åpningene og i restene.
Hvilket arrangement viser best hva det vil si å leve sammen? Hvilken satsing vil dere sette i gang for å styrke følelsen av fellesskap?
Et av mine vakreste minner er denne tradisjonen som ble startet så snart jeg kom: julaften kveld, den 24. desember, å møte de som jobber mens andre feirer jul. Det som rører meg mest, er Soupe Saint-Eustache: foran en av Paris' vakreste kirker står jeg ved siden av frivillige som serverer et måltid til mennesker i vanskeligheter, og det oppsummerer på en god måte hva som gjør at samfunnet fungerer.
Vi må også bedre få innbyggerne til å eksistere sammen i offentlige rom. Med endringen av mobilitetsmønstrene må vi i dag klare å dempe spenningene mellom fotgjengere, syklister og bilister — utgangspunktet må alltid være de mest sårbare — fotgjengere, barn, eldre, personer med nedsatt funksjonsevne.
Til slutt må vi styrke båndene mellom innbyggerne gjennom kultur, bruken av offentlige rom og opprettelsen av nye møteplasser. Med Halles-prosjektet 2030 har jeg som mål å skape nye møte- og praksisarenaer i sentrum av Paris, ved å gjeninvestere noen utdaterte tunneler og parkeringsområder rundt Halles, for å etablere idrettsanlegg, dusjanlegg, bagasjeoppbevaring, sosiale møteplasser og andre tverrgenerasjonsområder.
Er det noen kulturtemaer som står deg spesielt nær hjertet?
Ideen om at vi kan fornye måten vi leser kulturarven på uten å ødelegge den, står meg nært. Sammen med kunstneren C215 har vi skisset en historisk street art-rute i Marais, viet det store århundre. Ved å plassere portretter som Madame de Sévigné på elektriske skap (blant de styggeste gjenstandene i offentlige rom) i nærheten av stedene knyttet til disse historiske figurene, er det mulig å fortelle historien på en ny måte, å få hukommelsen ut av museene og la den eksistere i gaten.
Hvilken by eller bydel i Paris beundrer du for sitt kulturprogram?
I Paris liker jeg spesielt godt 2. arrondissementet, særlig rundt Place des Victoires og Place des Petits-Pères, for balansen mellom kulturarv, lokalmiljø og pusterom. Utenom Paris liker jeg å dra til Marseille, en viktig by i det franske kulturlandskapet, med en tydelig identitet og ekte energi.
Jeg har også en personlig tilknytning til New York og Tel-Aviv, to byer som inspirerer meg. Når det gjelder den første, har byen lykkes i å endre sitt forhold til offentlig rom, mobilitet og måten man bruker byen på. High Line er et ikonisk eksempel, likeledes den imponerende utviklingen av sykkelveier i en by som tidligere var vanskelig å sykle i. Jeg beundrer hvordan disse byene gjør byplanlegging til et verktøy for kulturell og sosial transformasjon.
Et ord som får leserne av Sortiraparis til å få lyst til å utforske Paris sentrum?
Gjenoppdag det mest kjente stedet i verden, eller nærmere bestemt: møt det ukjente på det mest kjente stedet i verden! Paris sentrum er et område som alle tror de kjenner, men som fortsatt er fullt av lag på lag, detaljer, skjulte steder, hager, kafeer, museer, gater, historier og ansikter som man bare oppdager når man tar seg tid til å gå der på en annen måte.
