Etter flere dager med blokade av videregående skoler, må mobiliseringen få et nytt høydepunkt tirsdag 13. oktober 2026. Flere elev- og studentorganisasjoner oppfordrer til demonstrasjon, mens FCPE og mange fagforeninger innen Utdannings-Nasjonen har sluttet seg til oppropet. Bevegelsen, som startet 21. september ved Saint-Exupéry videregående skole i Créteil, har spredt seg over hele Frankrike. Men bak bildene av barrikader foran skolene, hva er egentlig kravene?< /p>
Den pågående bevegelsen har sin opprinnelse i Val-de-Marne. Midt i september går ansatte ved Saint-Exupéry‑videregående skole i Créteil til streik for å protestere mot mangel på bemanning. Dagen etter blokkerer omtrent 200 elever også skolen sin i støtte til lærerne. Bildene sprer seg på sosiale medier, og flere videregående skoler følger etter og blir med i protesten.
Fenomenet endrer seg dermed raskt i omfang. Omtrent 410 videregående skoler har hatt demonstrasjoner den 29. september. Den 1. oktober var mer enn 200 skoler rammet bare i Île-de-France. Bevegelsen nådde deretter mer enn 1000 skoler i hele landet på det mest intense av uken. Fredag 2. oktober rapporterte departementet fortsatt 735 rammede videregående skoler, et tall som var omtrent 30 % lavere enn dagen før.
Under den mobiliseringsdagen, tirsdag 6. oktober 2026, har videregående elever og studenter igjen manifestert i Paris og flere byer i Frankrike. I Île-de-France førte bevegelsen til universitetsblokader, blant annet ved Paris 1, Paris 8, Paris Cité og Nanterre, samt forstyrrelser ved flere videregående skoler.
Ifølge regjeringens oversikt hadde 266 000 personer demonstrert i Frankrike, hvorav 56 000 i Paris, mot 450 000 nasjonalt og 100 000 i hovedstaden ifølge arrangørene. Utdannings- og forskningsdepartementet registrerte også 891 videregående skoler der undervisningen var helt eller delvis suspendert, mens omtrent 40 prosent av offentlige høyere utdanningsinstitusjoner hadde opplevd forstyrrelser.
Det første kravet gjelder de menneskelige ressursene som tilføres skolene. De mobiliserte videregående elevene peker spesielt på at det er fraværende lærere eller lærere som ikke blir erstattet, men også mangel på skolens helsesykepleiere, psykologer, sosialarbeidere og ledelses- og oppsynspersonell.
Kravene er imidlertid ikke helt identiske fra videregående skole til videregående skole. Bevegelsen har utviklet seg i stor grad desentralisert, og enkelte krav svarer på problemer som er spesifikke for hver skole. Fagforeningene peker imidlertid på flere felles temaer: klassestørrelser, mangel på personale, timeplaner og økonomiske midler bevilget til Utdanningsdepartementet.
Etter møtet med elevrepresentantene den 2. oktober kunngjorde utdanningsminister Édouard Geffray blant annet at han ønsker å fremskynde vikarbyttene ved å prioritere eksamensklasser, og at det i budsjettforslaget er planlagt opprettelse av 300 nye stillinger som skolesykepleiere, psykologer ved Utdanningsforvaltningen og sosionomer.
Siden den gangen har Édouard Geffray presisert sin beredskapsplan: den 8. oktober kunngjorde han utrulling av 3 000 vikarer som lærere, ekstra midler til korte vikariater og muligheten for rektoratene å rekruttere i all hast. Under et fagforeningsmøte den 9. oktober nevnte han også planene om å rekruttere nær 1 000 kontraktansatte og å tildele 18 000 ekstra enheter i Lærerpakken. Disse tiltakene er fortsatt ikke satt i verk, og effekten må vurderes.
Men mobiliseringen går likevel utover spørsmålet om stillinger. Elever på videregående skole kritiserer overfylte timeplaner, lengden på skoledagen og presset man føler rundt veiledning og Parcoursup. Tilgangen til høyere utdanning står i sentrum for en del av kritikken, spesielt blant avgangselevene.
Vitnesbyrdene samlet inn fra flere skoler peker på en følelse av stress knyttet til utvelgelsen og usikkerheten omkring opptak til høyere utdanning. Mental helse er derfor en del av temaene som elevenes representanter nevnte da de møtte ministeren, på lik linje med bemanning, skolerytmer og bygningsmessig tilstand.
En annen gjentakende sak i nyhetene er skolebygningen. Elever peker på gamle eller forringede bygg, med situasjoner som varierer sterkt fra område til område. Dette spørsmålet er spesielt fordi drift og bygging av videregående skoler i stor grad ligger hos regionene, ikke direkte hos Utdanningsdepartementet.
Følelsen av ulikhet mellom skoler og områder driver også mobiliseringen. Blant elever som ble intervjuet i Seine-Saint-Denis sier at deres studieforhold står i skarp kontrast til forholdene ved skolene i Paris som anses som bedre utstyrt.
Den blokaden brukes av mobiliserte videregående elever som et middel for å gjøre bevegelsen synlig og for å forstyrre den vanlige driften ved skolene. Man bør imidlertid ikke automatisk bruke begrepene mobilisering, blokkade og administrativ lukking om hverandre: enkelte skoler kan være blokkerte uten å være offisielt lukket, mens andre stenges forhånds av myndighetene.
Et nytt opprop til streik og demonstrasjon ble lansert for tirsdag 13. oktober 2026, initiert av videregående- og studentorganisasjonene, støttet av flere fagforeninger i utdanningssektoren, blant andre FSU, UNSA Éducation, CGT Éduc'action, FO, CFDT og SUD Éducation. Til tross for minister Édouard Geffray sine første kunngjøringer krever de mobiliserte organisasjonene mer midler til skolene, flere rekrutteringer og bedre studieforhold.
I Paris ventes en demonstrasjon klokken 14, med avgang fra Place d'Italie, mens streiker og blokade kan igjen ramme enkelte videregående skoler og universiteter i Île-de-France.
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
