En demonstrasjon 31. oktober 2026 er under planlegging i Paris. Koordineringen av Gilets jaunes har oppfordret til en «akt III» førstkommende lørdag, på Halloween, med et slagord som igjen retter oppmerksomheten mot forsvaret av offentlige friheter. Dersom oppfordringen får oppslutning, kan demonstrasjonene finne sted foran Assemblée nationale i det 7. arrondissementet, samt foran rådhus, også rådhusene i Paris' arrondissementer. Mandag 26. oktober kunngjorde Emmanuel Macron imidlertid fra Marseille at demonstrasjonsrutene skulle legges utenfor bysentrene for å beskytte butikkene.
Ingenting er likevel vedtatt. Tirsdag 27. oktober leverte koordineringen en rute fra Bastille til Concorde til prefekturet, via République og Opéra, i strid med presidentens oppfordring. Politiprefekturet har foreløpig ikke uttalt seg, og innenriksministeren varsler styrkede sikkerhetstiltak. Elevene på videregående, som har høstferie fram til 2. november, oppfordres til å slutte seg til bevegelsen. Her er en oversikt over det som er varslet, og hva det kan bety for reisene dine denne helgen, noen dager før streiken 5. november 2026.
Republikkens president talte mandag 26. oktober under et besøk i Marseille, en av byene som ble hardest rammet av ødeleggelsene 17. oktober. Han kunngjorde at rutene for demonstrasjonene 31. oktober og deretter 5. november skulle legges utenfor bysentrum. Det uttalte målet er å unngå nye plyndringer og beskytte butikker på en lørdag som han selv anser som risikofylt.
Statslederen viser til presedensen fra forrige lørdag. 24. oktober la politiprefekturet den parisiske demonstrasjonstoget til utkanten av hovedstaden, mellom Porte d’Italie og Porte de Vincennes. Ifølge Emmanuel Macron gjorde dette tiltaket det mulig å opprettholde ro og orden uten å frata noen retten til å demonstrere. Han minnet også om at det finnes et fond som skal gi økonomisk støtte til berørte handelsdrivende og håndverkere.
I Paris kan pålegget gjøre det vanskeligere å gjennomføre de planlagte samlingene foran nasjonalforsamlingen, midt i 7. arrondissement. Handelsområder som Châtelet-Les Halles, République og Opéra skal også holdes unna en eventuell demonstrasjonsrute. Strategien er omstridt, fordi den også gjør kravene mindre synlige. Den strider særlig mot ruten som De gule vestene meldte inn tirsdag, og som nettopp går gjennom hjertet av hovedstaden.
Appellen ble lest opp lørdag 24. oktober på trappen foran Opéra Bastille, og deretter presentert for pressen på Place de la Bastille av to medlemmer av koordineringsgruppen, Benjamin Ball og Azelma Sigaux, melder Brut med AFP. Det planlagte formatet blir annerledes: I stedet for et langt demonstrasjonstog vil bevegelsen satse på faste samlinger. Her er programmet som foreslås på koordineringsgruppens nettsted, som foreløpig bare er en appell:
I hovedstaden viser det deltakerdrevne kartet over mobiliseringene allerede planlagte sit-ins foran flere bydelsrådhus, blant annet i Paris Centre og 10., 11., 12., 13., 14. og 15. arrondissement. Kartet oppdateres av deltakerne selv: Det viser en tendens, ikke et bekreftet program, og kan fortsatt endre seg fram mot lørdag. Vi har allerede gitt en første oversikt over områdene og forflytningene som kan bli berørt av akt III.
Tonen har endret seg på to uker. 17. oktober handlet mobiliseringen først og fremst om de høye levekostnadene og drivstoffprisene. I denne tredje akten fordømmer De gule vestene det de omtaler som regjeringens «autoritære utvikling», etter at demonstrasjonstog er blitt forbudt og det er innført portforbud i flere byer. Ideen deres kan oppsummeres i én setning: å demonstrere for retten til å demonstrere.
I teksten krever de at portforbudene oppheves, at demonstrantene som er pågrepet, får amnesti, at det gjennomføres undersøkelser av volden som tilskrives politiet, og at det arrangeres en bred konferanse der alle de mobiliserte sektorene deltar. De tar også til orde for å opprette «konvergensforsamlinger» der elever på videregående skoler, studenter, lønnsmottakere, bønder og pensjonister samles. På det juridiske området har foreningen Adelico og Syndicat de la magistrature 22. oktober fremmet en hastebegjæring om beskyttelse av grunnleggende friheter for Conseil d'État, rettet mot presidentens varslede planer om å begrense enkelte demonstrasjoner.
Dette kursskiftet forklares også av hendelsen sist lørdag, 24. oktober. Politiprefekturet påla i siste liten demonstrantene å følge en rute mellom Porte d'Italie og Porte de Vincennes, i utkanten av Paris, i stedet for traséen Bastille-Nation, som først var blitt godkjent. Arrangørene endte med å føye seg etter at rettssaken deres ble avvist. Et scenario som kan gjenta seg, ettersom Emmanuel Macron ønsker å utvide dette prinsippet til kommende mobiliseringer: Politiprefekturet kan fortsatt fastsette rammer for, flytte eller forby markeringer som er planlagt den 31. For å lese mer om denne dagen er artikkelen vår om andre akt 24. oktober fortsatt tilgjengelig.
Elevbevegelsen er en annen drivkraft bak protestene. Den startet i midten av september ved en videregående skole i Créteil, i Val-de-Marne, og spredte seg til hele Frankrike. L'Union syndicale lycéenne krevde blant annet at Parcoursup skulle avskaffes, og en plan på 10 milliarder euro for de videregående skolene. Bygningenes tilstand og timeplanene går også ofte igjen blant kravene.
I Paris har ungdommene allerede gått ut i gatene flere ganger, under demonstrasjonen for elever og studenter 6. oktober og deretter demonstrasjonstoget 13. oktober, som startet på Place d’Italie.
Ferien har ikke satt bevegelsen på pause. La Coordination nationale lycéenne, som sier at den samler mobiliserte videregående skoler i 27 byer, demonstrerte også 22. og 24. oktober. Regjeringens kunngjøringer har ikke dempet sinnet: Flere representanter for elever på videregående skole, som ble tatt imot i Matignon mandag, mente svarene var utilstrekkelige og oppfordrer til å fortsette mobiliseringen lørdag, ifølge franceinfo. Fagforbundet SUD éducation oppfordrer også ansatte til å støtte initiativene til elever på videregående skoler og studenter denne dagen.
Etter et første møte med Emmanuel Macron i Élysée-palasset 23. oktober ble organisasjonene for elever i videregående skole og studenter tatt imot på Matignon mandag 26. oktober. Sébastien Lecornus regjering vedtok da å avvikle Parcoursup. Plattformen skal erstattes av et nytt opptakssystem i 2028. Fram til da skal opptakskampanjen i 2027 foregå via en grundig revidert versjon, med større åpenhet om utvelgelseskriteriene ved utdanningstilbudene.
Etterfølgeren har ennå ikke fått noe navn. En reformkomité med videregåendeelever, lærere og ministre skal legge fram konklusjonene sine innen utgangen av november. Ifølge ministeren for høyere utdanning, Philippe Baptiste, vil enkelte endringer kreve en lovendring, skriver franceinfo. Onsdag 28. oktober skal nasjonalforsamlingen dessuten holde en debatt uten avstemning om plattformens framtid. Tidsplan, hvilke elever som berøres, nye regler: Vi går gjennom det hele i artikkelen vår om avviklingen av Parcoursup og hva som endres i 2027 og 2028.
Andre tiltak følger med denne kunngjøringen. Regjeringen planlegger 15 000 ekstra studieplasser i høyere utdanning. Fra skolestart i 2027 skal også klassene på første trinn i videregående skole ha maksimalt 28 elever ved offentlige videregående skoler som tar imot de minst privilegerte elevene. Ungdomsorganisasjonene krever på sin side 250 000 plasser.
For elevrepresentantene på videregående er disse kunngjøringene fortsatt for uklare. De løser ikke her og nå spørsmålet om elever som står uten studieplass etter videregående. Elevene som går siste året i år, må dessuten fortsatt søke gjennom Parcoursup i 2027. Elevforbundet Renouveau lycéen hevder at rundt 800 000 elever på videregående deltok i mobiliseringsdagen sammen med De gule vestene og lærerne.
Selv om de fortsatt har skoleferie lørdag, kan noen videregåendeelever slutte seg til Gule vesters samlinger, men det er umulig å forutsi hvor mange. Oppmerksomheten rettes også mot skolestarten mandag 2. november, deretter mot den varslede elevmobiliseringen tirsdag 3. november og streiken 5. november.
Tirsdag 27. oktober meldte koordineringsgruppen offisielt inn ruta til politiprefekturet, ifølge Le Parisien. Denne gangen vil arrangørene gå gjennom Paris sentrum, med nasjonalforsamlingen som mål. Her er etappene på ruta De gule vestene ønsker å følge:
Denne ruten går langs flere travle handlegater rundt Opéra og Madeleine. Det er nettopp dette myndighetene ønsker å unngå. De to foregående dagene hadde politiprefekturet allerede avslått ruteforslagene. Avmarsj er planlagt klokken 14, ifølge franceinfo.
Denne gangen sier arrangørene at de er klare til å gå hele veien. David Libeskind, advokat for koordineringsgruppen, varsler at bevegelsen vil anmelde et eventuelt avslag for brudd på demonstrasjonsfriheten eller bringe saken inn for forvaltningsdomstolen i en hastesak, slik France 3 Paris Île-de-France melder. Politiprefekturet hadde ikke kommentert saken da det ble kontaktet tirsdag.
Situasjonen er fortsatt spent. Lørdag 24. oktober samlet mobiliseringen 410 000 demonstranter i Frankrike, ifølge innenriksdepartementet, deriblant 110 000 i Paris. Fagforbundet CGT oppgir nærmere 800 000, hvorav 250 000 i hovedstaden, melder ICI. Innenriksminister Laurent Nuñez opplyste at nærmere 1 000 personer var pågrepet over hele landet. I Paris registrerte politidirektoratet 142 pågripelser, hvorav 120 førte til varetektsfengsling. En uke tidligere, 17. oktober, hadde hovedstaden opplevd 855 pågripelser, samtidig som det foregikk plyndring i sentrum. Siden da er det innført nattlig portforbud rundt Place de la République og Les Halles, og stasjoner stenges om kvelden.
Regjeringen venter en ny krevende dag førstkommende lørdag. Laurent Nuñez ble intervjuet på BFMTV mandag og varslet svært omfattende sikkerhetstiltak, og minnet om at halloweenkvelden tradisjonelt er urolig. Tirsdag presiserte han på RTL at ressursene som settes inn, ville være like omfattende som 24. oktober.
Den endelige løypa er også ennå ikke bekreftet. På den ene siden har De gule vestene meldt inn en rute fra Bastille til Concorde. På den andre siden ber presidenten om demonstrasjonstog utenfor sentrum. Politiprefekturet må avgjøre saken i løpet av de nærmeste dagene. Det kan godkjenne ruta, endre den eller pålegge demonstrantene å følge en rute i utkanten av byen, slik det skjedde 24. oktober mellom Porte d’Italie og Porte de Vincennes.
Når det gjelder transport, er det foreløpig ikke varslet noen stenginger. Hendelsen lørdag 24. oktober tilsier likevel at man bør være på vakt: På oppfordring fra politiprefekturet ble en rekke metrostasjoner stengt fra kl. 9, særlig i områdene rundt Champs-Élysées, Élysée-palasset, nasjonalforsamlingen, departementene og Senatet. Linje 12 gikk ikke lenger mellom Madeleine og Notre-Dame-des-Champs, og flere stasjoner på linje 1 måtte stenges.
Hvis samlingene foran Assemblée nationale blir bekreftet den 31., kan et tilsvarende opplegg bli innført på nytt. Nærliggende stasjoner som Assemblée nationale og Solférino (linje 12), Invalides (linje 8 og 13, RER C) eller Concorde (linje 1, 8 og 12) kan da bli stengt deler av dagen. Hvis ruten Bastille–Concorde blir godkjent, kan også stasjoner som Bastille, République, Opéra eller Madeleine bli berørt.
Ferdselsrestriksjoner kan også bli innført. 24. oktober ble trikkelinje T3 innstilt på en del av strekningen, og rundt 15 busslinjer ble lagt om eller fikk begrenset rutetilbud. Førstkommende lørdag kan en sikkerhetssone rundt Palais Bourbon føre til at Quai d’Orsay, Pont de la Concorde eller deler av Boulevard Saint-Germain stenges for biltrafikk, samtidig som bussene legges om og parkering forbys. Prefekturet kan også forby alle sammenkomster i enkelte områder, slik det har gjort de siste dagene.
Disse tiltakene blir som regel kunngjort dagen før, eller til og med samme morgen. Vi anbefaler at du følger med på vedtakene fra politiprefekturet og trafikkinformasjonen fra RATP før du drar ut på lørdag.
Datoen faller også på Halloween-kvelden, da det er planlagt mange fester i hovedstaden. Hvis du skal ut, kan vår oversikt over Halloween-fester i Paris i 2026 og våre tips til hvor du kan feste uten reservasjon 31. oktober hjelpe deg med å ha en plan B, langt unna eventuelle folkemengder.
I arrangørenes øyne skal den tredje akten fungere som et springbrett fram mot en langt mer imøtesett dato: torsdag 5. november. Denne dagen oppfordrer fagforbundene (CFDT, CGT, FO, Unsa og FSU) til en tverrsektoriell streik for lønn, pensjoner og offentlige tjenester. Også da har Emmanuel Macron varslet at demonstrasjonstogene skal holdes utenfor bysentrum.
Mobiliseringen ligger an til å bli omfattende. Etter et møte på Matignon 21. oktober som ble ansett for å være resultatløst, oppfordret CGT til generalstreik 5. november. CFDT og Snes-FSU, den største fagforeningen for lærere i ungdomsskolen og videregående skole, sluttet seg til oppfordringen. De største fagforeningene i SNCF oppfordrer også til å legge ned arbeidet denne dagen. De gule vestene vurderer å slutte seg til med en oppfordring til streik og blokader som kan forlenges, før en varslet akt IV lørdag 7. november.
Transport, skoler, demonstrasjonstogets rute i Paris: Vi gir deg en oversikt i artikkelen vår om demonstrasjonen og streiken 5. november 2026. I motsetning til en lørdag med sit-in-aksjon kan denne dagen få betydelige konsekvenser for hverdagen til innbyggerne i Île-de-France.
Datoer og timeplaner
Den 31. oktober 2026
Plass
Assemblée Nationale - Palais Bourbon
35 Quai d'Orsay
75007 Paris 7
Ruteplanlegger
Offisiell side
17octobregiletjaune.net
