En demonstrasjon 31. oktober 2026 er under planlegging i Paris. Koordineringen av De gule vestene har tatt til orde for en «akt III» førstkommende lørdag, på Halloween, med et slagord som igjen retter søkelyset mot forsvaret av de offentlige frihetene. Dersom oppfordringen får oppslutning, kan demonstrasjonene finne sted foran Nasjonalforsamlingen i 7. arrondissement, samt foran rådhus, også rådhusene i Paris' arrondissementer. Mandag 26. oktober kunngjorde Emmanuel Macron imidlertid fra Marseille at demonstrasjonstogene skulle gå utenfor bysentrene, for å beskytte butikkene.
Foreløpig er ingenting avgjort. Så langt er ingen demonstrasjoner offisielt meldt inn eller regulert av politiprefekturet. Videregåendeelever, som har høstferie fram til 2. november, oppfordres til å slutte seg til bevegelsen. Her får du en oversikt over det som er varslet, og hva det kan bety for reisene dine neste helg, noen dager før streiken 5. november 2026.
Republikkens president talte mandag 26. oktober under et besøk i Marseille, en av byene som ble hardest rammet av ødeleggelsene 17. oktober. Han kunngjorde at rutene for demonstrasjonene 31. oktober og deretter 5. november skulle legges utenfor bysentrum. Det uttalte målet er å unngå nye plyndringer og beskytte butikker på en lørdag som han selv anser som risikofylt.
Statslederen viser til presedensen fra forrige lørdag. 24. oktober la politiprefekturet den parisiske demonstrasjonstoget til utkanten av hovedstaden, mellom Porte d’Italie og Porte de Vincennes. Ifølge Emmanuel Macron gjorde dette tiltaket det mulig å opprettholde ro og orden uten å frata noen retten til å demonstrere. Han minnet også om at det finnes et fond som skal gi økonomisk støtte til berørte handelsdrivende og håndverkere.
I Paris kan pålegget vanskeliggjøre de planlagte samlingene foran nasjonalforsamlingen, midt i 7. arrondissement. Også handelsområdene Châtelet-Les Halles, République og Opéra skal holdes utenfor en eventuell demonstrasjonsrute. Strategien er omdiskutert, fordi den også gjør at kravene blir mindre synlige. Den nøyaktige traseen er ennå ikke kunngjort.
Appellen ble lest opp lørdag 24. oktober på trappen foran Opéra Bastille, og deretter presentert for pressen på Place de la Bastille av to medlemmer av koordineringsgruppen, Benjamin Ball og Azelma Sigaux, melder Brut med AFP. Det planlagte formatet blir annerledes: I stedet for et langt demonstrasjonstog vil bevegelsen satse på faste samlinger. Her er programmet som foreslås på koordineringsgruppens nettsted, som foreløpig bare er en appell:
I hovedstaden viser det deltakerdrevne kartet over mobiliseringene allerede planlagte sit-ins foran flere bydelsrådhus, blant annet i Paris Centre og 10., 11., 12., 13., 14. og 15. arrondissement. Kartet oppdateres av deltakerne selv: Det viser en tendens, ikke et bekreftet program, og kan fortsatt endre seg fram mot lørdag. Vi har allerede gitt en første oversikt over områdene og forflytningene som kan bli berørt av akt III.
Tonen har endret seg på to uker. 17. oktober handlet mobiliseringen først og fremst om de høye levekostnadene og drivstoffprisene. I denne tredje akten fordømmer De gule vestene det de omtaler som regjeringens «autoritære utvikling», etter at demonstrasjonstog er blitt forbudt og det er innført portforbud i flere byer. Ideen deres kan oppsummeres i én setning: å demonstrere for retten til å demonstrere.
I teksten krever de at portforbudene oppheves, at demonstrantene som er pågrepet, får amnesti, at det gjennomføres undersøkelser av volden som tilskrives politiet, og at det arrangeres en konferanse der alle mobiliserte sektorer møtes. De tar også til orde for å opprette «forsamlinger for samling» med gymnasieelever, studenter, lønnstakere, bønder og pensjonister.
Dette kursskiftet forklares også av hendelsen sist lørdag, 24. oktober. Politiprefekturet påla i siste liten demonstrantene å følge en rute mellom Porte d'Italie og Porte de Vincennes, i utkanten av Paris, i stedet for traséen Bastille-Nation, som først var blitt godkjent. Arrangørene endte med å føye seg etter at rettssaken deres ble avvist. Et scenario som kan gjenta seg, ettersom Emmanuel Macron ønsker å utvide dette prinsippet til kommende mobiliseringer: Politiprefekturet kan fortsatt fastsette rammer for, flytte eller forby markeringer som er planlagt den 31. For å lese mer om denne dagen er artikkelen vår om andre akt 24. oktober fortsatt tilgjengelig.
Elevbevegelsen er en annen drivkraft bak protestene. Den startet i midten av september ved en videregående skole i Créteil i Val-de-Marne og har spredt seg til hele Frankrike. Den franske elevorganisasjonen Union syndicale lycéenne krever blant annet at Parcoursup avskaffes, og en plan på 10 milliarder euro for de videregående skolene. Bygningenes tilstand og timeplanene går også ofte igjen blant kravene.
I Paris har ungdommene allerede gått ut i gatene flere ganger, under demonstrasjonen for elever og studenter 6. oktober og deretter demonstrasjonstoget 13. oktober, som startet på Place d’Italie.
Feriene har ikke satt bevegelsen på pause. Coordination nationale lycéenne, som sier at den samler mobiliserte videregående skoler i 27 byer, har også demonstrert 22. og 24. oktober. Per nå har vi ikke funnet noen egen oppfordring fra elevorganisasjonene til 31. oktober. De omfattes derimot direkte av oppfordringen fra Gilets jaunes om å slutte seg sammen, og fagforeningen SUD éducation oppfordrer de ansatte til å støtte initiativene fra elever og studenter den dagen. Om de blir med, avhenger derfor av beslutningene som tas i løpet av de neste dagene.
Den politiske kalenderen kan også spille inn. Fredag 23. oktober tok Emmanuel Macron imot representanter for organisasjonene for videregåendeelever på Élysée. Blant dem var Nathanaël Combary, styreleder i elevorganisasjonen Renouveau lycéen, som ga møtet en nokså positiv vurdering i La Tribune Dimanche og beskrev en president som lyttet til kravene deres.
Flere forslag er lagt på bordet. Ifølge ham har statsoverhodet forpliktet seg til en fullstendig omlegging av Parcoursup, og konsultasjoner er allerede satt i gang. En revisjon av reformen av baccalauréat er også blitt tatt opp: På grunn av mangel på lærere fører den til timeplaner fulle av hull, som fagforeningsmannen sammenligner med skiver av gruyère. Det skal også settes i gang en gjennomgang av skolerutene.
Elevene på videregående krever endelig en kriseplan på 1,5 milliarder euro for skolebyggene, døpt «Verken kjøleskap eller bakerovn». Elevorganisasjonen viser til eksamener i juni som ble avlagt i rom med 35 eller 40 grader, mugne vegger, ødelagte møbler og klasserom uten oppvarming om vinteren. For Renouveau lycéen handler det først og fremst om verdighet.
Disse forpliktelsene er foreløpig ikke nok til å dempe protestene. Bevegelsen venter nå på konkrete kunngjøringer fra regjeringen. Statsminister Sébastien Lecornu har lovet de første beslutningene innen utgangen av oktober, og Nathanaël Combary advarer om at mobiliseringen vil fortsette så lenge tilbakemeldingene ikke omsettes i praksis. Fagforeningen hans hevder at rundt 800 000 videregåendeelever deltok i dagen da Gule vester og lærere samlet seg til en felles markering.
For ham er «videregåendeelevene klare til å gjenoppta mobiliseringen allerede fra skolestart». En formulering som først og fremst retter oppmerksomheten mot mandag 2. november, dagen undervisningen begynner igjen, og streiken 5. november, snarere enn lørdag 31. oktober. Alt vil derfor avhenge av innholdet i disse kunngjøringene: Hvis de anses som utilstrekkelige, kan de få noen av elevene til å slutte seg til Gilets jaunes’ markeringer allerede førstkommende lørdag.
Situasjonen er fortsatt spent. Lørdag 24. oktober samlet mobiliseringen 410 000 demonstranter i Frankrike, ifølge innenriksdepartementet, hvorav 110 000 i Paris, mot nærmere 800 000, hvorav 250 000 i hovedstaden, ifølge CGT, melder ICI. Innenriksminister Laurent Nuñez opplyste at nærmere 1 000 personer var blitt pågrepet over hele landet. I Paris registrerte politiprefekturet 142 pågripelser, hvorav 120 ble fulgt av varetektsfengsling, ifølge franceinfo. En uke tidligere, 17. oktober, hadde hovedstaden opplevd 855 pågripelser, samtidig som butikker ble plyndret i sentrum. Siden da er det innført nattlige portforbud rundt Place de la République og Les Halles, og stasjoner stenges om kvelden.
Også ruten er ennå ikke fastlagt. Oppfordringen tar til orde for faste sitteaksjoner, men det er ikke utelukket at det blir arrangert et demonstrasjonstog eller en vandring i løpet av dagen. Ingen rute er kunngjort så langt. Presidentens oppfordring peker likevel ut en retning: Hvis det blir et demonstrasjonstog, bør det gå utenom handlegatene i sentrum, slik det gjorde 24. oktober mellom Porte d'Italie og Porte de Vincennes. Politiprefekturet kan derfor pålegge arrangørene et annet sted eller en annen rute enn den de ønsker.
Når det gjelder transport, er det foreløpig ikke varslet noen stengninger. Hendelsene lørdag 24. oktober gir likevel grunn til å være på vakt: På oppfordring fra politiprefekturet ble 24 metrostasjoner stengt fra klokken 9, særlig rundt Champs-Élysées, Élysée, nasjonalforsamlingen, departementene og Senatet. Linje 12 gikk ikke lenger mellom Madeleine og Notre-Dame-des-Champs, og flere stasjoner på linje 1 måtte stenge.
Hvis det blir bekreftet at det skal holdes demonstrasjoner foran nasjonalforsamlingen den 31., kan et tilsvarende tiltak bli innført på nytt. Nærliggende stasjoner som Assemblée nationale og Solférino (linje 12), Invalides (linje 8 og 13, RER C) eller Concorde (linje 1, 8 og 12) kan da bli stengt deler av dagen.
Ferdselsrestriksjoner kan også bli innført. 24. oktober ble trikkelinje T3 innstilt på en del av strekningen, og rundt 15 busslinjer ble lagt om eller fikk begrenset rutetilbud. Førstkommende lørdag kan en sikkerhetssone rundt Palais Bourbon føre til at Quai d’Orsay, Pont de la Concorde eller deler av Boulevard Saint-Germain stenges for biltrafikk, samtidig som bussene legges om og parkering forbys. Prefekturet kan også forby alle sammenkomster i enkelte områder, slik det har gjort de siste dagene.
Disse tiltakene blir som regel kunngjort dagen før, eller til og med samme morgen. Vi anbefaler at du følger med på vedtakene fra politiprefekturet og trafikkinformasjonen fra RATP før du drar ut på lørdag.
Datoen faller også på Halloween-kvelden, da det er planlagt mange fester i hovedstaden. Hvis du skal ut, kan vår oversikt over Halloween-fester i Paris i 2026 og våre tips til hvor du kan feste uten reservasjon 31. oktober hjelpe deg med å ha en plan B, langt unna eventuelle folkemengder.
I arrangørenes øyne skal den tredje akten fungere som et springbrett fram mot en langt mer imøtesett dato: torsdag 5. november. Denne dagen oppfordrer fagforbundene (CFDT, CGT, FO, Unsa og FSU) til en tverrsektoriell streik for lønn, pensjoner og offentlige tjenester. Også da har Emmanuel Macron varslet at demonstrasjonstogene skal holdes utenfor bysentrum.
Mobiliseringen ligger an til å bli omfattende. Etter et møte på Matignon 21. oktober som ble vurdert som resultatløst, oppfordret CGT til generalstreik 5. november. CFDT og Snes-FSU, den største fagforeningen for lærere i ungdoms- og videregående skole, sluttet seg til oppfordringen. De største fagforeningene i SNCF oppfordrer også til arbeidsstans denne dagen. De gule vestene vurderer å slutte seg til med en oppfordring til streik og blokade på ubestemt tid.
Transport, skoler, demonstrasjonstogets rute i Paris: Vi gir deg en oversikt i artikkelen vår om demonstrasjonen og streiken 5. november 2026. I motsetning til en lørdag med sit-in-aksjon kan denne dagen få betydelige konsekvenser for hverdagen til innbyggerne i Île-de-France.
Datoer og timeplaner
Den 31. oktober 2026
Plass
Assemblée Nationale - Palais Bourbon
35 Quai d'Orsay
75007 Paris 7
Ruteplanlegger
Offisiell side
17octobregiletjaune.net
