Som hver år, minner vi oss på Earth Hour, denne lørdagen den 28. mars 2026, fra 20.30 til 21.30. Arrangementet oppfordrer oss til å slå av lysene i millioner av hjem og på utallige ikoniske monumenter, i én time verden over, for å sette fokus på Naturen.
Over hele verden oppfordrer WWF hele samhället, fra enkeltpersoner til bedrifter, lokale myndigheter og regjeringskontor, til å minne oss på hvor verdifull vår planet er, og hvor viktig det er å beskytte den. I Paris vil man i ett mørketimme slå av lyset utendørs på hundrevis av offentlige bygg, inkludert Triumfbuen, Sacré-Cœur og Notre-Dame.
Store
Arbeidstårnet vil også slukke rundt klokken 20:30 for å uttrykke Pontes, i hovedstadens, engasjement i kampen mot kl(im)aforandringene.
Initierte i 2007 av WWF for å øke bevisstheten, spesielt blant beslutningstakere, begynte Earth Hour med at Sydney ble kastet i mørket. I 2012 lånte hundrevis av millioner av mennesker i nesten 4000 byer og 126 land ut all verdens lys i en time. Over hele kloden slukker man lyset: Empire State Building, pyramidene i Giza, Colosseum i Roma, Kristus-figurens statue i Rio, Akropolis i Athen, Burj Khalifa i Dubai, Den forbudte by...
Utover det symbolske acts som å slukke lysene i 60 minutter, oppfordres også deltakerne i Earth Hour til å bli med på WWF sin globale bevegelse for å redusere utslipp av klimagasser. Det er verdt å vite at ved å ta enkle og automatiske grep, kan du sammen med millioner av andre spare energi – uten at det går på bekostning av ditt daglige komfortnivå. Enkelt og miljøvennlig, uten å ofre hverdagen!
Dette verdensomspennende arrangementet er symbolsk og har som mål å vekke bevisstheten hos alle for å sikre vår felles framtid. Hensikten er ikke å kutte ut all elektrisitet, men bare å slukke lyset (i hvert fall de som ikke er nødvendige) for å gjøre oss synlige.
Visste du at mellom 1970 og 2014 har de globale bestandingene av virveldyr – fisk, fugler, pattedyr, amfibier og reptiler – blitt redusert med 60 %? I tropiske områder, i Sør-Amerika og Mellom-Amerika, har nedgangen vært så alvorlig som 89 %. Hadde vi måtte betale for ren luft, drikkevann og mat, ville prisen ligge på rundt 125 billioner dollar årlig – mer enn verdens samlede bruttonasjonalprodukt som ligger på ca. 80 billioner dollar hvert år.
Intensivt landbruk, jordforringelse, overfiske, klimaforandringer og plastforurensning: disse er noen av de største truslene mot biologisk mangfold i dag. Tapet og ødeleggelsen av habitater, samt overutnyttelse av arter, er alle direkte knyttet til menneskelige aktiviteter.
