Betegnelsen 5.1 viser hvordan lydsporet i en film er fordelt. Det første tallet angir fem hovedkanaler, det vil si fem signaler som miksen kan behandle separat. Tre tilsvarer fronten av kinosalen, til venstre, i midten og til høyre. De to andre forsyner lytteområdene rundt publikum, til venstre og høyre. Kanalfordeling, Dolby Professional.
Midtkanalen brukes blant annet til å gjengi dialogen fra skjermen. Lyden av trafikk kan på sin side strekke seg ut til sidene for å antyde en gate utenfor bildekanten. Denne fordelingen bestemmes under lydmiksen, når stemmene, musikken og lydene som er laget i studio, settes sammen. Slik lager Foley-artister lydene i filmer.
« .1 » står for en ekstra kanal som er beregnet på lavfrekvenseffekter, kalt LFE. Frekvensområdet er smalere enn for de fem hovedkanalene. Den kan forsterke brølet fra en motor eller smellet fra en eksplosjon. Hovedkanalene kan også inneholde bass. Avhengig av oppsettet kan en subwoofer gjengi både LFE-signalet og bassfrekvenser som er sendt videre fra de andre kanalene. ITU-anbefaling om flerkanalslyd.
I en sal med 5.1-lyd kan flere høyttalere plassert langs en vegg spille av den samme kanalen. Antallet høyttalere man ser fra stolen sin, kan derfor være høyere enn antallet kanaler. I 7.1 gjør to ekstra kanaler det mulig å skille lydene som spilles av på sidene, fra dem som spilles av bak publikum. 5.1- og 7.1-oppsett i kinosalen, Dolby.
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
