Cathy de Monchaux på Palais de Tokyo: en banebrytende og overraskende retrospektiv i Paris

Palais de Tokyo i Paris inviterer til den første retrospektivutstillingen av den britiske kunstneren Cathy de Monchaux i Frankrike, fra 3. april til 13. september 2026. Nesten femti verk gir et innblikk i fire tiårs skaperglede, der kropp, materialer og følsomme historier står i fokus.

Ydmykheter, spenninger, brutt kropp: en gripende reise inn i Cathy de Monchaux sitt univers! Tokyo-palasset ønsker velkommen en unik retrospektiv utstilling av den britiske kunstneren, fra 3. april til 13. september 2026. Dette er den første store utstillingen i Frankrike som presenterer hennes verk, og den samler rundt femti verk laget siden 1984 og frem til i dag, og dekker over førti års kreativitet. Skulpturer, installasjoner, tekniske tegninger og arkivmateriale skaper en intens og organisk reise, med utgangspunkt i kroppens transformasjoner og konflikter. Cathy de Monchauxs verk beveger seg i et dynamisk spill: det tiltrekker og støter vekk, samtidig som det vekker assosiasjoner til hukommelse, innestengthet og begjær.

Designet som en sensorisk reise, hviler utstillingen på en delt opplevelse av rommet, hvor verkene sprer seg ut på vegger, gulv og i luften. Volumene snakker med hverandre uten rangorden, i en scenografi som bryter ned tradisjonelle rammer og symbolske referanser. Gjennom denne bevisst ustabile oppbyggingen utfordrer kunstneren normer for framstilling, kjønns-koder og den vertikale kraften som forbindes med autoritet. Palais de Tokyo inviterer her til en fordypning i et visuelt og mentalt landskap, hvor materialet blir språk og former utgjør en plattform for kritisk og poetisk fantasi.

Cathy de Monchaux au Palais de Tokyo : une rétrospective inédite et déroutante à Paris — ©Adagp, Paris, 2025

Materialer, symboler og fragmenter: en organisk og fragmentert verden

I et kontinuerlig spill mellom størrelsesforhold, svinger verkene mellom det uendelig lille og det spektakulære. Kaldt metall, slitt fløyel, stropper, bly, marmor, nagler: materialene som brukes, kommuniserer med dyre- og planteformer eller anatomiske motiver. En taktil og ambivalent estetikk, som krysser romantikk, science fiction og en viss Victorian-gotisk fantasiverden.

De utstilte elementene veksler mellom å fremstå som relikvier eller som fetse, og skaper en lagvis tolkning. Noen av verkene er bare for øyet, mens andre inviterer til å bruke fantasien og rekonstruere bruddstykker av historier. Her kan man se enhjørninger, organer, hybride silhuetter, samt former for motstand og overlevelse. Disse objektene er komplekse, verken dekorative eller bare fortellende, men er laget for å skape en spenning mellom tiltrekning og ubehag.

Et verk som har vart i flere tiår, mellom arkiver, fortellinger og mytologier

Flere av verkene på utstillingen kommer fra arkiver av tapte kunstverk, mens noen vises for første gang. Den eldste installasjonen av Cathy de Monchaux, laget mens hun fortsatt var student, forblir en kilde til inspirasjon i hennes kunstneriske arbeid. Den tar form som et enhjørningskjelett, et uttrykk for et barndomstraume knyttet til et fall på hest. Dette grunnleggende verket vender tilbake gang på gang i hennes visuelle fantasiverden.

Banen viser også forfatterarbeidet til kunstneren, gjennom titlene på verkene hennes, som bærer med seg både historier og underforståtte betydninger. Once upon a Fuck, once upon a Lifetime, once upon a Duchamp eller Never forget the power of the tears er eksempler på denne tekstlige dimensjonen som følger med de skulpturelle formene. Hele utstillingen presenterer et selvstendig visuelt språk, uten å ty til først og fremst spektakulære effekter, men heller ved å aktivere dype symbolske lag.

En kunstnerisk tilnærming utenfor de mediedrevne trender

Siden 1980-tallet har Cathy de Monchaux vært aktiv innen kunstverdenen og ble nominert til Turner-prisen i 1998. Hennes verk er preget av en personlig tilnærming, som står i kontrast til de dominerende visuelle kodene blant Young British Artists, en kunstretning hun likevel har historisk tilknytning til. Hun har stilt ut på steder som Whitechapel Gallery, Hirshhorn Museum og Centre Pompidou, blant annet i utstillingen Feminint – maskulint, kjønn i kunsten i 1996.

Hennes verk er inkludert i flere offentlige samlinger internasjonalt, blant annet Tate Gallery, National Museum of Women in the Arts, og FRAC Occitanie Montpellier. I 2007 fikk hun i oppdrag å lage et verk for Newnham College i Cambridge, inspirert av Virginia Woolf’s foredrag som la grunnlaget for Et eget rom. Dette oppdraget er et tydelig eksempel på hennes utforskning av lavrelieff og kvinne- og kjønnshistorie i offentligheten og den intellektuelle sfæren.

Et unikt tilbud å utforske i en annerledes ramme

Utstillingen åpner opp for utforskning for alle som er interesserte i samtidskunst, kroppshistorier og kunstneriske uttrykk utenfor de etablerte normene. Uten å være knyttet til én bestemt tilnærming, inviterer den til ulike perspektiver — enten følsomme, analytiske eller oppslukende — i et rom som er skapt for å romme mangfoldet av betraktninger.

Med en reise som både er fragmentert og flytende, inviterer Palais de Tokyo til en opplevelse der hver enkelt kan tolke verkene på sin egen måte. Mellom formelle spenninger og underliggende historier åpner verkene til Cathy de Monchaux opp for mange ulike tolkninger, som man kan utforske i sitt eget tempo — som mange mulige stier i et indre landskap.

Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.