«Dø, heller enn å krepe»: På Montmartre-kirkegården gir denne graven himmelen fingeren

Av Rizhlaine de Sortiraparis · Bilder av Audrey de Sortiraparis · Oppdatert 27. oktober 2026 kl. 20:42
En provoserende kaktus, en hysterisk morsom gravskrift og en avdød som hadde planlagt alt: Denne forbløffende graven på Montmartre-kirkegården mangler ikke humor!

En gigantisk langfinger rettet mot himmelen, midt på en parisisk kirkegård? Det skal det mot til! I 30. avdeling på Montmartre-kirkegården, i 18. arrondissement i Paris ser en særlig uvanlig grav ut til å håne både englene og de forbipasserende. Graven toppes av en merkelig kaktus i bronse og har en gravskrift som stolt proklamerer «Dø? Da heller råtne!» – den har virkelig brodd! Her ligger Siné (1928–2016), en kjent satirisk tegner, som hadde planlagt denne siste provokasjonen lenge før han gikk bort. Og som du snart skal få se, hadde han planlagt evigheten sin ned til minste detalj … med en solid dose svart humor!

Siné, tegneren som ikke la fingrene imellom!

Før vi ser nærmere på den bemerkelsesverdige graven hans, tar vi et kort tilbakeblikk på personen. Siné, som egentlig het Maurice Sinet, ble født i Paris i 1928 og ble en av de store skikkelsene innen fransk satiretegning. Han var særlig kjent for katteportrettene sine, den bitende humoren og de politiske karikaturene, og gjorde provokasjon til sitt varemerke.

Stilen hans? En livlig, ofte avskallet strek, i satire som gjerne er nådeløs og går løs på institusjonene, makthaverne og samfunnskonvensjonene. Han arbeidet for L'Express og senere Charlie Hebdo, og grunnla også flere satiriske aviser, blant dem Siné Massacre, Siné Hebdo og Siné Mensuel. Det er ingen overdrivelse å si at tegneren vår ikke var typen som la fingrene imellom når han ga uttrykk for meningene sine! Og det var tydeligvis ikke slik at utsikten til sin egen død skulle hindre ham i å fortsette å provosere.

En gravformet langfinger – planlagt mens han ennå levde!

Godt før sin død bestemmer Siné seg for å forberede sitt siste hvilested. I stedet for å velge en tradisjonell grav forestiller han seg et monument som ligner ham selv. Ideen oppstår i et prosjekt han deler med vennen sin, humoristen og regissøren Benoît Delépine.

De to kompisene drømmer om en liten krok på en kirkegård der de kan hvile sammen med vennene sine, slik at de kan fortsette å more seg helt inn i det hinsidige! Derfor skaffer de seg et gravsted på Montmartre-kirkegården, beregnet på å romme opptil 60 urner. En slags evigvarende kollektivbolig, rett og slett!

Men når dette framtidige møtestedet skal utsmykkes, er det uaktuelt å nøye seg med et kors eller en sømmelig statue. Siné vil ha en langfinger!

Et første utkast, som forestilte en finger som stakk opp av jorda som en levende død, overbeviste ikke de to vennene. Til slutt kom skulptøren Patrick Chappet på en mer subtil løsning: en kaktus i bronse med en silhuett som minner om en enorm langfinger rettet mot himmelen. 

"Mourir, plutôt crever" : au cimetière de Montmartre, cette tombe faut un doigt d'honneur au ciel"Mourir, plutôt crever" : au cimetière de Montmartre, cette tombe faut un doigt d'honneur au ciel"Mourir, plutôt crever" : au cimetière de Montmartre, cette tombe faut un doigt d'honneur au ciel"Mourir, plutôt crever" : au cimetière de Montmartre, cette tombe faut un doigt d'honneur au ciel
ManoSolo13241324

En langfinger som Siné fortsatt syntes var for beskjeden!

Selv etter at monumentet er satt opp, er Siné ikke helt fornøyd. Problemet? Etter hans smak ligner kaktusen altfor mye … på en kaktus! Kunstneren skulle helst sett en tydeligere langfinger, umulig å forveksle med en uskyldig sukkulent.

I 2015, mens han fortsatt var høyst levende, betrodde han for øvrig avisen Le Monde at han og Benoît Delépine fortsatt lette etter en bedre idé. Et kunstnerisk krav som ikke er uten ironi: Selv for sin egen grav mente Siné at man kunne dra provokasjonen enda litt lenger! Heldigvis levner en annen detalj ved gravmonumentet absolutt ingen tvil.

Ved foten av denne merkelige kaktusen setter noen ord inngravert med gullbokstaver tonen med en gang:

« DØ? HELLER KREPERER JEG! »

En fin måte å gjenspeile kunstnerens svarte humor på. Denne setningen hadde for øvrig allerede gitt tittelen til en dokumentar om Siné, regissert av Stéphane Mercurio og lansert i 2010. Her får vi blant annet se karikaturtegneren gjøre i stand sitt framtidige gravsted, sammen med kona si og Benoît Delépine.

Velge sitt eget gravsted, diskutere hvem man kommer til å få som nabo i etterlivet og spøke med sin egen bortgang? For Siné virket det nesten like naturlig som å planlegge neste ferie! Tegneren gikk bort 5. mai 2016, 87 år gammel. Begravelsen fant sted 11. mai på Montmartre-kirkegården, der asken hans endelig ble stedt til hvile i gravstedet han hadde sett for seg med så stor skjelmskhet.

Hvor kan man se graven til Siné på Montmartre-kirkegården?

For å finne denne bemerkelsesverdige graven, gå til 30. avdeling på Montmartre-kirkegården, avenue de la Croix, tredje rad, grav nr. 38 i Paris’ 18. arrondissement. 

Med sin kaktussilhuett i bronse og langfinger rettet mot skyene er dette monumentet vanskelig å overse! Fortsetter du turen, finner du ikke langt unna graven til La Goulue, den berømte danseren på Moulin Rouge.

Blant steinengler, gråtekoner og høytidelige inskripsjoner minner Sinés grav oss om at man også kan møte døden med en god dose selvironi. Og hva kunne vel passe bedre for denne evige provokatøren enn å fortsette å vise himmelen fingeren, selv seks fot under jorden? Siné klarte altså virkelig å få det siste ordet … og den siste gesten!

Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.

Nyttig informasjon

Plass

20, avenue Rachel
75018 Paris 18

Ruteplanlegger
tilgjengelighet

Kommentarer