Anser du deg selv som en ekte gourmet? Runder du Paris i søken etter nye gastronomiske restauranter som vil få byens navn på alles lepper? Er du stadig på jakt etter kulinariske opplevelser? OK, men har du noen gang tenkt på hvor begrepet "gastronomi" kommer fra? Hvem fant det opp? Når? Og hva dekker det egentlig? Vi gir deg svaret!
Begrepet "gastronomi" stammer fra oldgresk gastêr (γαστήρ), som betyr "mage", og nomos (νόμος), som betyr "lov" eller "regel". Bokstavelig talt vil gastronomi derfor være "kunsten å styre magen" eller "mages lov".
Det finner vi allerede i antikken i medisinske og ernæringsmessige tekster, men fortsatt i en teknisk eller poetisk form, før ordet fikk sin moderne betydning slik vi bruker det i dag.
Det er på 1700-tallet at ordet gastronomi virkelig finner formen. Det dukker første gang opp i et burlesk dikt av Joseph Berchoux, med tittelen La Gastronomie ou l’homme des champs à table, utgitt i 1801. Dette verse-diktet tar med humor for nytelsene ved bordet og møtte stor suksess i sin samtid.
Det er takket være denne boken at ordet har kommet inn i dagligtalen. Berchoux ønsket å forsvare en viss idé om det franske kjøkkenet, tilgjengelig men kodifisert, i en postrevolusjonær tid der livsstilene utviklet seg. Han la grunnlaget for en kulinarisk livsstil, basert på kvalitet, balanse og glede.
I kjølvannet av Berchoux bidrar andre forfattere til å gjøre begrepet kjent, spesielt Grimod de La Reynière, en gastronomikritiker som regnes som en av forgjengerne til den moderne kulinariske kritikken. Han grunnla Gourmandenes almanakk allerede i 1803, og forsvarte fornøyelsene ved bordet som en kulturell sak.
Og så, Brillat-Savarin, embetsmann og gastronom, ga i 1825 ut Physiologie du goût, hvor han gjør gastronomi til en egen kunst, som knytter smak, filosofi, medisin, moral og nytelse sammen. Han definerer dessuten gastronomi som "den fornuftige kunnskap om alt som har med mennesket som spiser å gjøre. Målet er å sikre menneskets overlevelse gjennom den best mulige maten."
Over tid vil ordet «gastronomi» frigjøre seg fra sin stramme kobling til haute cuisine. Det vil bli et begrep som omfatter hele håndverket, råvarene, gestene, kulturer og ritualer knyttet til maten.
I 2010 plasserte UNESCO til og med det franske gastronomiske måltidet på listen over immateriell kulturarv, og understreket at gastronomi også handler om formidling, fellesskap og territorium.
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
