Den 2. november 1979 kl. 15:15 forlater en BMW 35 rue Belliard i 18. arrondissementet i Paris. Ved rattet sitter Jacques Mesrine, 42 år, ledsaget av sin samboer Sylvie Jeanjacquot. Paret virker å være på vei til helgetur. I flere dager har politiet imidlertid visst hvor Frankrikes mest etterlyste mann gjemmer seg og følger nøye med på bevegelsene hans. Noen få minutter senere, ved Porten til Clignancourt, lukker en lastebil og flere umerkede kjøretøy fællen.
Operasjonen mobiliserte omkring førti politifolk fra Brigaden for etterforskning og intervensjon (BRI), ledet av kommissær Robert Broussard, samt menn fra det sentrale kontoret for bekjempelse av banditter. BMW-en ble blokkert midt i krysset. Politifolk som var skjult bak en truck med presenning åpnet ild. Mesrine ble dødelig såret; Sylvie Jeanjacquot, livstruende skadet, overlever. Journalistene som ankom stedet, konstaterer mange slagmerker på frontruten og karosseriet.
Når Jacques Mesrine blir pågrepet i Clignancourt, har ryktet hans lenge gått lenger enn vanlige kriminalnyheter. Ran, bortføringer, spektakulære flukter og illegale intervjuer har gjort ham til en av de mest omtalte kriminelle i 1970-årene.
8. mai 1978 rømte han fra La Santé-fengselet, hvor han sonet en straff på 20 år for kriminalitet. Bevæpnet sammen med to andre innsatte hadde han kommet seg ut av fengselet ved å klatre over muren ved hjelp av en stige de fant i en byggplass. En av de tre var Carman Rive, som ble drept under flukten; Mesrine og François Besse klarte å forsvinne.
Deretter starter en spesielt medieoppmerksom jakt som fanger pressens oppmerksomhet. Mesrine begår flere våpenrøverier, deltar i ranet mot kasinoet i Deauville og gir hemmelige intervjuer til journalister. I juni 1979 bortfører han forretningsmannen Henri Lelièvre, som blir løslatt etter at det ble betalt en løsesum på 6 millioner franc. Noen uker senere bortfører han og alvorlig skader journalisten Jacques Tillier, som han anklager for å ha skrevet mot ham.
Jacques Mesrine dyrker selv medieoppmerksomheten. I varetekt ga han ut L’Instinct de mort, en selvbiografisk beretning der han allerede former sin egen rolle. Evnen hans til å skifte utseende, til å utfordre politiet åpent og til å fortelle om sine egne forbrytelser bidrar til å skape legenden om «mannen med tusen ansikter».
De nøyaktige forholdene under hvilke politiet åpner ild, blir nesten umiddelbart hovedtema for kontrovers. Allerede kvelden den 2. november erklærer Maurice Bouvier, direktør ved den sentrale kriminaletterforskningen i politiet, at hans menn ikke kunne ta sjansen på å la Mesrine bruke de to granatene som befant seg i bilen hans.
Vitnesbyrdene som ble samlet inn på den tiden stemmer imidlertid ikke helt overens. Le Monde rapporterer da at flere vitner så skuddene begynne så snart BMW-en ble stanset. Politiet vil derimot hevde å ha ropt "Police !" før de åpnet ild, etter å ha sett Mesrine gjøre en bevegelse de tolket som et forsøk på å gripe et våpen.
Til stedeværelsen av våpen i kjøretøyet blir ikke bestridt. To granater ble funnet ved førerens føtter. Beretningene som har blitt publisert i løpet av etterforskningen, varierer mer når det gjelder den nøyaktige plasseringen av pistolen hans og bevegelsen han gjorde i sekundene før skuddene. Dette brøkdelssekundet vil ligge bak flere tiår med rettsforfølgelse.
13 dager etter hendelsene legger Jacques Mesrine-familien en sak mot X for drap, og de mener han ble bevisst drept i stedet for arrestert. Saken har mange snu og har vært i hendene på omkring et dusin dommere. En ordentlig etterforskning begynner først i 2000, noe som blant annet åpner for å avhøre politifolkene som direkte deltok i skuddene.
I 2004 konkluderte den etterforskningsdommeren med å henlegge saken, og mente at politiet hadde handlet i nødverge. Pariss ankedomstol bekreftet denne avgjørelsen i desember 2005, og mente at politistyrkene rimelig kunne tro at de befant seg i en umiddelbar faresituasjon.
døden til Jacques Mesrine er like fullt uadskillelig fra legenden som vokst fram rundt ham. Filmer, bøker og dokumentarer har siden den gang formet stadig flere beretninger om den mannen som selv hadde fullt ut forstått medieoppmerksomhetens kraft i sin rolle.
For å gå videre:
På sporet av Paris' mest beryktede forbrytere og seriemordere
Bli med oss i fotsporene til Paris' mest berømte forbrytere og seriemordere. Fra Landru til Guy Georges, "morderen fra det østlige Paris", og ikke minst doktor Petiot og duoen Cabard og Miquelon, kan du oppdage hovedstadens mørke sider gjennom århundrene og langs gatene. [Les mer]
I det 14. arrondissement i Paris forteller Santé-fengselet, det siste store intramurale fengselet, historien om mer enn 150 år med fengselshistorie. Fra opprinnelsen i det 19. århundre til den nylige renoveringen har denne institusjonen sett mange berømte fanger passere gjennom dørene. [Les mer]
Nabolagene Goutte d'Or og Chapelle, i likhet med Barbès-Rochechouart, har et dårlig rykte. Men de har mange flotte steder og aktiviteter å by på, så her er noen tips for det 9. og 18. arrondissement i Paris! [Les mer]
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
Datoer og timeplaner
Den 2. november 2026
Plass
Porte de Clignancourt
Porte de Clignancourt
75018 Paris 18
Ruteplanlegger
På sporet av Paris' mest beryktede forbrytere og seriemordere
Visste du at La Santé-fengselet er det siste fengselet innenfor Paris' bygrenser?
Ting å gjøre i bydelene Goutte d'Or, La Chapelle og Barbès-Rochechouart: Ideer til utflukter og steder å besøke
