Hvilken antrekk man skal ha på seg på l’Opéra når Frankrike er i krig? Spørsmålet kan virke smått, men det blir svært politisk når Palais Garnier åpnes igjen om kvelden, 4 novembre 1916. Siden krigen brøt ut har livet til den prestisjetunge institusjonen i Paris blitt dypt omformet, og publikum blir bedt om å avstå fra pels, luksuriøse kjoler og seremoniantrekk. Budskapet er tydelig: fra nå av kreves sivil antrekk, ellers risikerer man å få nektet adgang!
For to år siden var stemningen betydelig mer alvorlig. Den 31. juli 1914, på randen av generalmobilisering, besluttet regjeringen å stenge teatre som fikk statlig støtte. Mens Opéra-Comique og Comédie-Française gikk i gang igjen allerede i desember, forble Palais Garnier i stillhet. En del av personalet ble innkalt til tjeneste, økonomien var skrøpelig, og selve tanken på å vise balletter og operaer mens soldater kjempet i skyttergravene, sjokkerte en del av opinionen.




Med Jacques Rouché som leder av institusjonen, kjemper han likevel energisk for å få tilbake forestillingene. For denne filantropen og teatermannen vil det å la Garnier forbli stengt ikke endre krigens gang noe som helst, mens en gjenåpning vil gjøre det mulig å sysselsette nærmere tusen personer og opprettholde en kulturell aktivitet i en hovedstad som er hardt rammet av konflikten.
Etter lange forhandlinger med regjeringen får Jacques Rouché endelig tillatelse til å gjenåpne Palais Garnier i desember 1915, men i et svært begrenset rammeverk: de første forestillingene foregår på formiddagen, på torsdager og søndager. Programmet følger i stor grad den patriotiske konteksten, og prioriterer det franske repertoaret og det fra allierte nasjoner. Tyske og østerrikske komponister forsvinner fra programmet; Wagner, som var en av bærebjelkene i Paris' repertoar før 1914, vender ikke tilbake til Garnier før i januar 1921!
Publikum møter opp, og gradvis letter restriksjonene. Den 4. november 1916 markerer gjenåpningen av kveldens forestillinger et viktig skritt mot et mer normalt kulturliv, selv om slaget ved Verdun knapt er over, og slaget ved Somme fortsatt pågår.
Det gjenstår et problem som Jacques Rouché kanskje ikke hadde ventet seg: de verdslige vanene sitter dypt. Derfor, ved gjenåpningen av forestillingene, ber ledelsen de faste publikummere om å legge bort kveldenes kjoler og de seremoniøse klærne for å prioritere enkle antrekk som anses som mer respektfulle i forhold til omstendighetene. Men oppfordringen møter knapt gjenklang.




Den kvelden dukker visoner, lamé-stoffer og elegante antrekk derfor opp igjen i Charles Garnier-trappen, nesten som før krigen. Kontrasten til de nyankomne fra fronten er så påfallende at Albert Dalimier, statssekretær for Beaux-Arts, velger å stramme inn: enhver som møter kontrollen i antrekk annet enn "byantrekk" må nå avvises! For herrene er det derfor best å droppe frakk og heller gå for en vester?jakke; for damene må mådehold erstatte de spektakulære toalettene som hittil har vært en del av ritualet for en kveld ved Operaen.
Måten Garnier har inntatt en sentral plass i det parisiske samfunnet tidlig på 1900-tallet sier mye. Siden åpningen i 1875 er Operaen like mye et teater som et sted der man kommer for å se og bli sett. Den monumental trappen ble til og med utformet for denne sosiale iscenesettelsen: tilskuerne blir selv en del av forestillingen, under gullforgylninger, marmor og lys. Til tross for dette forbudet øker inntektene i takt med at forestillingene blir flere, et tegn på at pariserne gjerne finner veien tilbake til Garnier, til tross for omstendighetene.
For å gå videre:
Opéra Garnier i Paris, et av hovedstadens vakreste monumenter
Opéra Garnier er et av Paris' monumenter du bare må se. Dette eklektiske palasset er tegnet av arkitekten Charles Garnier, og tiltrekker seg både ballettelskere og historieinteresserte. [Les mer]
Kan man besøke bak kulissene ved Opéra Garnier? Hemmelighetene som publikum ikke ser
Bak Opéra Garnier ligger en virkelig by dedikert til forestillingen. Fascinerende bakscener (de fleste holdes stengt for besøkende) som i mer enn et århundre har vekket alle slags fantasier. [Les mer]
Visste du at? Uttrykket "Il y a du monde au balcon" ("Det er mye folk på balkongen") stammer opprinnelig fra Opéra Garnier.
Dette berømte franske uttrykket, som subtilt hentyder til en sjenerøs barm som blir fremhevet, har sine røtter i 1800-tallets Paris, nærmere bestemt i den raffinerte atmosfæren i Opéra Garnier. Et tilbakeblikk på en historie der forførelse og anstendighet blandet seg i sosietetens salonger. Vi forteller deg alt om det. [Les mer]
Visste du det? Opéra Garnier huser en skjult kunstig innsjø.
En kunstig innsjø gjemt i de underjordiske gangene i Opéra Garnier i Paris? Nei, det er ikke en vandrehistorie, den finnes. Så hvorfor er den der, og kan du besøke den? Vi forteller deg alt om den. [Les mer]
Besøke Palais Garnier: alt du trenger å vite for å oppdage det med hele familien
Kan man besøke Palais Garnier med barnevogn? Må man gå mange trapper, er teatersalen fortsatt tilgjengelig, og hvilke ruter tilbyr man for barna? Før man oppdager Operahuset i Paris som familie, er noen særtrekk ved bygningen greie å kjenne til. Barnevogn, tilgjengelighet, barnebilletter, bagasje eller en lekende omvisning: dette er hva man bør planlegge for store og små. [Les mer]
Denne siden kan inneholde elementer assistert av AI, mer informasjon her.
Datoer og timeplaner
Den 4. november 2026
Plass
Opéra de Paris - Palais Garnier
8 Rue Scribe
75009 Paris 9
Ruteplanlegger
Adgang
Metro: Opéra stasjon (linje 3, 7 eller 8) Auber (RER A)
Offisiell side
www.operadeparis.fr
Reservasjoner
Se billettpriser







Opéra Garnier i Paris, et av hovedstadens vakreste monumenter


Kan man besøke bak kulissene ved Opéra Garnier? Hemmelighetene som publikum ikke ser


Visste du at? Uttrykket "Il y a du monde au balcon" ("Det er mye folk på balkongen") stammer opprinnelig fra Opéra Garnier.


Besøke Palais Garnier: alt du trenger å vite for å oppdage det med hele familien














