Slottet til Louis XIVs hemmelige kone, og der Vauban lot sin eneste uferdige akvedukt ligge.

Kun en time fra Paris ligger slottet Maintenon i Eure-et-Loir, og her avsløres den utrolige reisen til Madame de Maintenon samt restene av Vaubans eneste sivile arbeid. Vi dro for å utforske dette praktfulle slottet og dets hager, og her får du alt om denne skatten i kulturarven.

Omtrent en time fra Paris, gjemt i hjertet av Eure-dalen i Eure-et-Loir (28), er Maintenon-slottet et av de stedene man ikke forventer, men som til syvende og sist setter varige spor. Bak grindene forteller dette området to historier som er like fascinerende den ene som den andre: den om Françoise d'Aubigné, som var guvernante og ble Ludvig XIVs hemmelige ektefelle, og den om et kolossalt akvedukt som forble uferdig, et unikt sivilverk som aldri ble signert av Vauban. En ideell utflukt fra Paris, som man uten å nøle bør kombinere med et besøk av Chartres-katedralen, bare noen få kilometer unna.

Hvem var egentlig Madame de Maintenon?

Historien om Madame de Maintenon grenser mot et moderne eventyr. Enke etter poeten Scarron, Françoise d'Aubigné begynner som guvernante for kongens uekte barn og Montespan, før hun etter år med total hengivenhet får anerkjennelse og til slutt kong Louis XIVs kjærlighet, som hun trolig giftet seg med i hemmelighet i 1683, etter dronning Marie-Thérèses død. Et ekteskap hoffet hvisket om, og hvor paven skal ha fått vite det gjennom gavene han sendte henne. Takket være kongens økonomiske støtte kjøpte hun hele eiendomsområdet i 1674 — slottet, jorder og gårdsbruk — i håp om å trekke seg tilbake der i sine eldre dager. Slottet ga henne både tittelen marques og et varig sted i historien.

Et slott med åtte århundrer i historien

Rundt 13-tallet ble Maintenon-slottet reist av herrene i Amaury-familien. Opprinnelig besto det av et firkantet tårn i sandstein, og det ble beriket med tre mursteinstårn i renessansen, før den opprinnelige befestede karakteren av slottet gradvis gikk tapt til fordel for en aristokratisk residens, i stor grad oppført i Louis XII-stil fra 1505. Det som tiltaler oss her, er nettopp denne menneskelige skalaen, langt unna Versailles’ gigantisme. På fasadene finner man spor av flere tidslag, fra det firkante middelalderske tårnet i sandstein fra 1200-tallet til renessansefløyer i murstein og stein, forbi fløyen som Madame de Maintenon selv fikk bygget på slutten av 1600-tallet for å koble slottet til Saint-Nicolas-kirken og for å huse Louis XIV under sine opphold.

Et interiør som har vært bebodd gjennom århundrene

Slottet byr på rundt tjue møblerte og utsmykkede rom som er åpne for omvisning, og det er uten tvil en av dets største styrker: man vandrer ikke gjennom tomme saler, men gjennom interiører som fortsatt virker bebodde. Omvisningen begynner med den ærverdige hovedtrappen i renessansefløyen, før den umiddelbart kaster seg inn i Françoise d'Aubignés intime sfære.

Det sies at hun valgte dette solrike stedet fordi hun frøys så lett, og at rom av beskjedent størrelse var lettere å varme opp. Først går man gjennom hennes antichambre, der en bårestol står, et uunnværlig tilbehør blant storladne damer på 1600-tallet. Deretter kommer Madame de Maintenons soverom, et rom som er elegant men ganske strengt, med en stor kross over sengen som uttrykker den dype fromheten til den berømte eieren. Her finner man også hennes lille oratorium, innfelt i veggen, som et stille sted for bønn og ettertanke for en sjel som aldri ville trekke seg for langt bort fra Gud.

Vi betrakter deretter spisesalen, bemerkelsesverdig med vegger prydet av Cordoba-lær, så Kongens sal, den gamle soverommet til Ludvig XIV under oppholdene i Maintenon, ominvendt på 1800-tallet til et stort mottakelsesrom av hertug Paul de Noailles. Dette er et av rommene som gjør sterkest inntrykk, med portrettene av Madame de Maintenon og Madame de Montespan, de to påfølgende elskerinnene til Solkongen, hengt side om side i en ganske ironisk nærhet.

Vi beveger oss deretter gjennom trepanelpassasjen, en lenke mellom de ulike epokene i slottet, før vi går inn i det store salongen, viet til mottak av gjester, som hyller flere konger.

Deretter følger billardsalen, helt skreddersydd og fra midten av 1800-tallet, deretter biblioteket, klassifisert som historiske monumenter, hvis møbler i svartstøtt valnøtt med en enkel gyllen ramme vitner om en mote som var særdeles på moten midt på 1800-tallet. For bokelskere er dette sannsynligvis slottets mest fengslende rom: her finner man blant annet verk som tidligere tilhørte marquesaen selv.

Ruten fortsetter med den store portrettgaleriet til Noailles-familien, en skapelse fra annen keisertid inspirert av galeriene ved Versailles og av slottet Eu, med i den ene enden et cenotaf til minne om marquisinden. Deretter går turen videre til salongene med kinesiske tapeter, to rom tapetsert med papirer fra XVIII-tallet som viser fugler og blomster på blå bakgrunn, også disse klassifisert som historiske monumenter, deretter Saksrommet med sin verdifulle Meissen-porcelæn, før man når terrassen som åpner seg mot hagene og kanalen Eure.

Vaubans akvedukt, et kongelig påfunn som aldri ble fullført

Dette er utvilsomt det mest overraskende detaljene ved området, og det som treffer besøkende mest. Den enorme uferdige akvedukken som krysser parken er den konkrete manifestasjonen av en monarks lune: dette verket, det eneste sivile byggverket oppført av Vauban, var ment å føre vann fra Eure til fontenene i Versailles-slottet, som sårt trengte vann for å forsyne sine 1 400 fossefall. Vauban ville ha det høyere enn Pont du Gard, med tre etasjer for 71 meters høyde. Ikke mindre enn 30 000 menn, hvorav 20 000 soldater, ble innkalt til arbeidet, og 10 000 av dem døde av malaria forårsaket av nærheten til kanalen. Arbeidene startet i 1686 og ble forlatt i 1689, da krigen mot Ligue Augsburg tømte statskassen. Det var bare 29 kilometer igjen å fullføre. Den fine forretningskvinnen Madame de Maintenon krevde erstatning av Louis XIV fordi akvedukken hindret utsikten fra hennes slott. Ironien i tidene: disse ruinene gir henne i dag en romantisk sjarm som man ikke finner noe annet sted i Frankrike.

Le Nôtres hager og dagens omvisning

Perspektivet til de franske hagene ble tegnet av André Le Nôtre, kongens hagearkitekt. I 2013, i anledning 400-årsjubileet for hans fødsel, ble den opprinnelige parterren fullstendig rekonstruert etter hans planer, lenge liggende i skuffer. Resultatet er slående: en stor akse åpner seg langs Racine-alléen, oppkalt etter dramatikeren hvis enkelte stykker ble spilt her for kongen, helt ned til arkene i akvedukten i parken. For filminteresserte har de samme buene fungert som kulisse for Jean-Paul Belmondo i filmen Le Professionnel. Vårt tips: ta stien som følger Eure-kanalen for å komme ned til foten av buene; der er perspektivet mest dramatisk, og det beste stedet for et bilde uten folkemengdens bakgrunn.

Besøket til Maintenon-slottet er åpent i 2026 fra tirsdag til søndag, fra kl. 10:30 til 19:00 i høysesongen (31. mars–4. oktober), og i ukedagene fra kl. 14:00 i lavsesongen, med åpning allerede fra 10:30 i helgene. Guidede omvisninger tilbys etter forhåndsbestilling, hvor en er viet historien til parken, hagene og akvedukten, og den er ikke å gå glipp av. Full pris er satt til 8,50 euro, med reduserte priser på 6,50 euro for arbeidsledige og lærere, 4,50 euro for 18–25 år, og 4 euro for 7–18 år. Omvisning av hagene alene er mulig for 3 euro. For å komme til slottet fra Paris tar det omtrent 50 minutter med tog fra Gare Montparnasse, mot Chartres. Merk at Navigo-kortet ikke gjelder for denne reisen, Maintenon ligger i Eure-et-Loir, utenfor Île-de-France. Med bil kjører man via A13, deretter A12 mot Rambouillet, og til slutt N10.

Vi anbefaler denne utflukten til historieinteresserte, til de som elsker franske hager og til alle som søker en avvekslende, kort tur i nærheten av Paris. Stedet er tilgjengelig for rullestolbrukere i første etasje og i hagene, men adgangen til etasjene skjer via historiske trapper. Dyr er ikke tillatt på området.

Les også på Sortiraparis:

Pierrefonds slott, middelalderslottet som ble gjenoppfunnet under Napoleon III.
I hjertet av Oise-regionen ligger Pierrefonds slott, 80 km fra Paris, som en åpen historiebok fra middelalderen, omskrevet av fantasien til Eugène Viollet-le-Duc under Napoleon III. Dette monumentet, en blanding av middelaldersk fortid og arkitektonisk fantasi, byr på en oppslukende opplevelse med sine majestetiske rom, imponerende tårn og mystiske krypter. Vi tar deg med på en oppdagelsesreise... [Les mer]

Château de Compiègne: en kongelig og keiserlig arv innen rekkevidde
Château de Compiègne, som ble bygget på initiativ av Ludvig XV og Ludvig XVI og deretter pusset opp under Napoleon I og Napoleon III, er et stykke levende fransk historie. Denne arkitektoniske perlen ligger i byen Compiègne, 80 kilometer fra Paris, og er en av Frankrikes viktigste kongelige og keiserlige residenser ved siden av Versailles og Fontainebleau. [Les mer]