Restaurant Le Plomb du Cantal: en institusjon i Auvergne der aligot og truffade står i høysetet.

Når det gjelder gastronomi, befinner Paris seg i smaksverdenens veikryss. Her finner du mat fra hele verden, i tillegg til franske regionale spesialiteter. Så hvis du ønsker å gjenoppdage sjarmen ved fjellene, finnes det noen koselige steder som bringer Auvergne til deg. Det gjelder for eksempel Plomb du Cantal, en ekte Paris-institusjon med tre adresser: én på Grands Boulevards, de to andre i Montparnasse-distriktet.

Her finner du både sjarmen til en typisk parisisk kafé og den trivelige varmen fra en fjellhytte. Denne gammeldagse ånden høres ut som en tilbakevending til røttene gjennom de sikre verdiene i det gode, tradisjonelle kjøkkenet. Så her er du, på en slik adresse med sjenerøse retter og god valuta for pengene. På menyen stårhjemmelaget aligot og truffade, servert med et stykke kjøtt etter eget valg, eller andre spesialiteter som chou farci à l'aveyronnaise eller tripoux.

Aligot er en spesialitet fra Aubrac som er perfekt for å holde kulden unna i hovedstaden. Den er laget av potetmos, fersk tome-ost, fløte og hvitløk, og har en glatt og rennende konsistens som garantert vil friste alle som liker smeltet ost. Truffade, derimot, kommer fra Cantal-fjellene og har en mer konsistent tekstur enn aligot, med oppskårne og brunede poteter ledsaget av en lett modnet ost (tome fraîche, Cantal eller Salers, avhengig av oppskriften).

• Les også
• De beste tilbudene denne uken i Paris og Île-de-France, fra 16. til 22. februar 2026

I begge tilfeller serveres disse spesialitetene à la minute fra pannen som tilbehør til den retten du velger. Vi har falt for andebrystet (400 g) og ongletten (250 g), som begge er perfekt stekt. Deretter følger vi med på serveringen av aligoten, som drypper fra kobberpannen og dekker halve tallerkenen vår, noe som demonstrerer den silkeaktige konsistensen vi skal få smake på. Nå er vi klare for et tradisjonelt måltid som får oss til å føle oss som hjemme. Det er nesten så man forventer å se Auvergne-fjellene gjennom vinduet.

Det er vanskelig å ikke føle seg mett etter et godt måltid. Og likevel, motivert av grådighet, kan det godt hende at man følger kallet om dessert. Som på resten av menyen ligger fokuset her på tradisjonelle, hjemmelagde søtsaker, inkludert den flytende øya, som blir mindre og mindre vanlig på menyen til parisiske brasserier. Men vær advart, her har vi en XXL-versjon av denne desserten, med vispede egg som topper vaniljesaus og noen karamellrosiner på toppen. Det kan være vanskelig å motstå, men det er best å være forberedt!