Tea Time hos Cedric Grolet på Meurice: trompe-l'œil-bakverk og saltretter i ny drakt — vår vurdering

Le tea time er aldri bare en enkel ritual: det forteller om et sted, en arv, en livsstil. I Meurice, det første palasset i Paris som tok imot britiske reisende allerede i 1835, Cedric Grolet nytolker denne tradisjonen med en subtil balanse mellom respekt for kodene og kreativitet. Restaurant Le Dalí, utformet av Philippe Starck, byr på et lyst og åpent rom for denne pausen, der hvert detalj - lys, møbler, servitørenes ballett - bidrar til øyeblikkets poetikk.

Det salte, første akt i dette te-tid-konseptet, spiller på teksturer og kontraster. Det trøffel-skinke-smør omtolker den klassiske pariseren med 12 måneder modnet skinke, nøttesmør med trøffelolje og mykt hjemmelaget brød. Det lobster roll, lett og luftig, forener hummer og en subtilt syrlig majones. Det effiloché laks, fortsatt perlemorsaktig og sitruspreget, hviler på et wienerbrødlignende kornbrød og pryder seg med kaviar.

Puis servicen sklir over i søtsakene, med et håndlagd sølvtre som avslører sesongens utskårne frukter – yuzu, eple, mango, peanøtt, pistache, pekannøtt – de berømte trompe-l’œil-kakene, som små fargerike og spiselige juveler. Madeleiner, brioche, kaker og scones, nybakt rett ut av ovnen, fyller rommet med duft og inviterer til en umiddelbar, sjenerøs og trøstende smaksopplevelse.

For 95 €, pausen inkluderer en varm drikk (kaffe, te eller varm sjokolade), champagne tilkommer som tillegg. Mellom engelsk tradisjon og fransk kreativitet nytes Meurice-te-tid som et raffinert øyeblikk, hvor nytelsen oppleves med presisjon og eleganse.

• Les også
• Gode tips for uken 3.–9. august 2026 i Paris og Île-de-France

Vår mening :

Bak en tilsynelatende delikat ytre gjemmer dette tea time en seriøs sans for detaljer… og sjenerøsitet. Her bør man komme sulten: opplevelsen nytes best på tom mage, ellers kan man gå glipp av noe.

Når det gjelder det salte, tre smørbrød per person, og ikke bare til pynt. Hummeren, lagt i et ferskt brioche-brød som holder seg utrolig bra, tar storbåten-inntrykket: saftig kjøtt, velkrydret majones, et hint av gressløk-vinaigrette som løfter hele grepet. Å prioritere å starte med dette gir balansen en umiddelbar friskhet. Mer provoserende, det falske lobster-roll-inntrykket med laks og kaviar: en bølge litt for høy, fiskepreget som kan dreie ganen og kaste skygge over kaviaren i stedet for å lyse opp den — best å spare til senere, eller gå små doser. Skinke–ost–trøffel forblir mer nøkternt tilnærmet: trøffelen er til stede uten å være dominerende, noe som hindrer at smaksløkene blir overmettet med for sterke smaker allerede i starten.

Deretter fester øyet seg ved treet – et smykkeprydet utstillingsvindu, skulpturalt formet – hvor seks små frukter venter per gjest: en fruktdo forfriskende trio (rødt eple, maracuja, mango) og en skalltrio (peanøtt, pistasje, pecan). Ingen fast rekkefølge for smaksprøvingen: man plukker seg fritt mellom saftige, friske desserter, med compotes og biter, og kreasjoner mer retrô rundt tørkede frukter, med teksturer som nærmer seg bakverk, nesten nougat-aktige.

Serviceen ved tallerken-take runder av en varm runde: sukkerpai, kouglof, scone med pæresyltetøy, marbré, mandelkake… alt serveres fersk, fortsatt lunkent, av en kjøkkensjef som beveger seg fra bord til bord. Tilnærmingen er sjenerøs og uten grenser: her kan et hjertevarmende øyeblikk utløses igjen uten å nøle – og det ville nesten vært synd å la være.

To drikker per person – en varm, en kald – med et rikt utvalg. Spesiell omtale for latteene, som er mer kreative enn vanlig i denne typen setting.

I dempet belysning og en intim stemning (med en relativt moderne spilleliste under besøket), legger dette tea time seg opp som en feiring av overflod og overraskelser, med en bordservering som ved hver runde gir en liten lykkeeffekt.

Passer for en uforpliktende søt pause eller en anledning å markere. Derimot kan purister av et veldig klassisk tea time eller de med små apetitter føle at opplevelsen er litt for sjenerøs – her kommer man for å la seg føre med strømmen, ikke for å små nibble. Og skulle man stoppe underveis, finnes doggy bags for å forlenge gleden uten å ofre noe.

Denne testen ble utført som en del av en profesjonell invitasjon. Gi oss beskjed hvis din erfaring er annerledes enn vår.