Fra Pierre Hermé til Ladurée, via Dalloyau og Fauchon, har den parisiske makronen blitt en delikatesse man ikke kan komme utenom blant de store konditoriene. Selv om makronen er et symbol på hovedstadens gastronomi, har den en mangfoldig historie. Siden den oppsto i middelalderen, har det vært mange versjoner av dette bakverket over hele verden.
Macarons finnes i så mange former og størrelser at det noen ganger kan være vanskelig å finne frem. Så la oss begynne med det mest åpenbare spørsmålet: Hva er egentlig en makron? Det er ganske enkelt en mandelkake som ligner på marengs, med en tekstur som er både seig og kornete. Hvis vi tar i betraktning at den ble skapt i middelalderen, kommer makronen som har blitt så populær i Frankrike, faktisk ikke fraEuropa. Den dukket først opp i Midtøsten, før oppskriften ble tatt i bruk over hele det gamle kontinentet, noe som ga opphav til en rekke regionale versjoner.
Makronen kom først til Italia før den erobret den franske ganen. Det er en utbredt oppfatning at det var dronning Katarina de Medici, som var av italiensk opprinnelse, som importerte denne delikatessen til Frankrike på 1500-tallet. Renessansen markerte denfranske makronens inntog. Amiens-makronen, Joyeuse-makronen, Saint-Emilion-makronen, Nancy-makronen- gjennom århundrene har oppskriftene blitt mangfoldiggjort over hele landet.
Så kom Macaron Parisien, også kjent som Macaron Gerbet, som gjorde sitt inntog på 1800-tallet. Denne versjonen av den populære kjeksen hadde en stil som var unik for hovedstaden: et fyll som lå mellom de to skallene. Fyllet kunne være smørkrem, syltetøy, kompott eller smaksatt ganache. Kjeksen ble popularisert av Ladurée, Dalloyau og Lenôtre, og senere ble den gjenopplivet av Pierre Hermé, som perfeksjonerte oppskriften i en jakt på stadig bedre smak. Det er ikke for ingenting at han har fått kallenavnet makronens far!
