Ved foten av Butte Montmartre, der brosteinene fører til minner fra den parisiske bohemen, står Le Bon Bock som en overlevende fra tiden. Den hundre år gamle restauranten ble grunnlagt i 1879, og med sitt forvitrede treverk og falmede freskomalerier har den tålt tidens tann. Montmartre har forandret seg, men Le Bon Bock er fortsatt et diskret vitne om Paris av i går.
Da Le Bon Bock åpnet dørene i 1879, var Montmartre fortsatt en landsby med utsikt over Paris, et fristed for malere, poeter, arbeidere og nattugler. Det var en tid med "guinguettes" og kabareter, kunstneratelierer og bordeller, en tid da absinten fløt fortere enn vannet og verden ble skapt på nytt i et gledesfylt virvar. I dette kreative mylderet ble Le Bon Bock raskt en ettertraktet adresse.
Folk kommer hit for det populære kjøkkenet, de beskjedne prisene, men først og fremst for atmosfæren. Toulouse-Lautrec, Manet, Van Gogh, Apollinaire, Picasso... Alle sies å ha passert gjennom døren til denne kroa, og noen ganger etterlot de seg noen skisser eller malerier som betaling for et måltid eller en drink. Veggene i restauranten ble deretter prydet med malerier, skisser og gjenstander fra perioden, og stedet ble gradvis forvandlet til et kuriosakabinett.
Det som er slående med å gå inn i Le Bon Bock i dag, er inntrykket av å være frosset fast i en annen tid. Nesten ingenting har endret seg siden slutten av 1800-tallet. Fløyelsbankettene, de mørke trepanelene, veggmaleriene, den dempede belysningen, lysekronene i kobber og de påsydde speilene utgjør en innredning som ikke trenger å gjenskapes: den er original. I bakrommet skjuler det seg til og med en pianobar, en levende arv fra kabaretkveldene som ga liv til nettene i bydelen.
Le Bon Bock har aldri vært en moteriktig eller trendy restaurant. Den har holdt tritt med nabolaget, de kunstneriske revolusjonene og metamorfosene i Paris. Langt fra de store boulevardene og den glitrende gastronomiske scenen har den fortsatt å eksistere som et fristed for insidere, nostalgikere og nysgjerrige. Det er historiene som holder det gående: om fattige malere som gjør opp regningen med en tegning, flanører på Montmartre som utveksler politikk og poesi mellom to gaffelslag, og forbløffede turister som oppdager et sted som ikke spiller den gamle mannen, men som virkelig er det. Selv om Le Bon Bock nylig ble overtatt, har stedet klart å bevare sin identitet.
Vår anmeldelse av Le Bon Bock:
Le Bon Bock, en institusjon på Montmartre som kombinerer tidstypisk innredning og fransk mat
Le Bon Bock har fått nytt liv under ledelse av Benjamin Moréel og Christophe Préchez. Denne institusjonen på Butte Montmartre har som mål å (gjen)tiltrekke seg kunder, både turister og lokalbefolkning, med sitt tradisjonelle franske kjøkken, herlig gammeldagse innredning og pianobar gjemt på bakrommet. [Les mer]
Le Bon Bock, en institusjon på Montmartre som kombinerer tidstypisk innredning og fransk mat
